Nyheter, musikk, kultur, oppslagsverk, spill og underholdning – ja, selv lettkledde damer var å finne allerede da den aller første norske nettsiden ble lagt ut åpent 13. mai. 1993.

• Det var enkelt, og det var åpent, sier Håkon Wium Lie.

• Og det var et generøst system, med plass til mange slags meninger og aktiviteter, sier Per Einar Dybvik.

De to snekret det som ble den aller første nettsiden på «world wide web» i Norge. I dag er Wium Lie teknologidirektør i softwareselskapet Opera, mens Dybvik er toppsjef i musikkstrømmetjenesten Wimp.

Den gang var begge ansatt i en forskningsgruppe på fem-seks personer, Dybvik som prosjektleder, ved Teledirektoratets avdeling på Kjeller. Telefaks og teleks var allerede på plass, og Televerket så at flere datatjenester var på vei.

Det som hadde vært informasjonssystemer forbeholdt forskning og forsvar, var i ferd med å bli noe langt mer. Men var dette et marked man kunne tjene noe på? Det var vel ingen tellerskritt i et slikt datanettverk?

Forskergruppen skulle undersøke ulike alternativer for neste skritt i datautviklingen, og sammenlignet alternativer som ISDN og franske Minitel.

• Men så kom internett, world wide web, inn fra sidelinjen, skrevet av forskere i Sveits. Noen av oss så dette og ivret veldig for å gå denne veien, forteller Wium Lie.

• I dag betaler vi skatten på internett og finner kjærester der. Hvis folk måtte velge mellom internett og bilen, tror jeg mange ville valgt nettet. Så fundamentalt er det blitt, sier Wium Lie.

Han beskriver internett som en struktur bygd først og fremst som et samfunnshus, men som har tatt mer og mer form av et kjøpesenter.

• Internett er både børs og katedral, og det er fortsatt plass til samfunnshuset der, sier Wium Lie.

Les hele artikkelen hos Aftenposten.