Hver dag i en måned har jeg hatt spennende diskusjoner med intelligente, gjennomtenkte, inspirerte og inspirerende mennesker som kan en masse jeg ikke kan. Av disse menneskene har jeg blitt utfordret i min måte å se ting på og å tenke på, blitt oppmuntret og stilt til veggs, blitt satt pris på og sikkert også vært et lite irritasjonsmoment for enkelte. Felles for alle de jeg har diskutert med er at de legger ut kunstverkene sine her på Trafo.
Som gjestementor har jeg vært opptatt av å kommentere på alt som ble lastet opp denne måneden, uansett sjanger. Jeg har villet utfordre meg selv. Jeg er vanligvis mentor for scenekunst på Trafo, og i den sammenheng får jeg innimellom sendt dramatiske tekster av forskjellige slag, og noen ganger videoer av forestillinger og opptredner. Når jeg nå skulle være gjestementor ville jeg gå i møte med alle, ikke bare dem som kommer fra fagfelt jeg kjenner godt til, for å se om jeg klarte å tenke og mene noe klokt om kunstverk som ligger utenfor mitt daglige virke. Kan jeg bruke min kunnskap og mine erfaringer fra teater og fortellerkunst til å utfordre Trafomedlemmer fra alle kunstfelt til å strekke seg enda lenger, bli enda bedre?
Innimellom har det vært vanskelig. Jeg har støtt på kunstverk der jeg har tenkt: «Dette var ganske fint» eller «Dette var ikke så fint». Men skjønner jeg hvorfor jeg synes det? Og kan jeg si noe om hvordan det kunne blitt enda bedre? Så har jeg måttet tenke på nytt, strekke hjernen min, trekke inn alt jeg kan, komme på ting jeg har glemt, Google ting jeg lurer på for å lære det jeg må kunne, for så forhåpentligvis å klare å gi en verdifull kommentar. Jeg har sikkert ikke klart å gi alle like mye. Noen ganger ga jeg opp. Men stort sett opplevde jeg at jeg kunne ta et par, små nye skritt for hvert verk jeg engasjerte meg i og hver kommentar jeg la ut og fikk tilbake.
Et kjent ordtak sier «man lærer så lenge man lever». Mammaen min, som er lærer, sier alltid: «Man lærer så lenge man har elever». Det tror jeg er sant. Jeg vokser som kunstner gjennom arbeidet mitt som mentor her på Trafo, både som gjestementor denne måneden og som fast mentor for scenekunst gjennom en del år nå. For hver kommentar jeg skriver, og hvert engasjerte/provoserte/enige/uenige/velformulerte/forvirra/spontane/gjennomtenkte svar jeg får, så blir jeg en bedre teaterregissør, en bedre dramaturg, en bedre dramatiker, en bedre mentor og et rikere menneske.
Så takk til alle dere som deler verkene deres her på Trafo. Jeg håper jeg har kunnet gi noe til dere, som takk for alt dere har gitt meg.
Lykke til videre, og god sommer!