Dere er alle forholdsvis unge, og for mange av dere representerer kanskje Trafo nettopp det første steget på vei mot å velge en karriere innenfor et kunstnerisk felt. Deres første forsøk på å lufte talentet i offentligheten - og deres første erfaring med å få tilbakemelding på det dere gjør.

Jeg vet hvordan dere har det: også jeg har vært der dere nå er. Allerede som elleveåring bestemte jeg meg for at det var nettopp forfatter jeg måtte bli. Men veien frem mot dette målet var til tider både fortvilende og vanskelig - og mye lenger enn jeg hadde sett for meg. Og underveis var jeg jo slett ikke sikker på om jeg noensinne ville få det til.

Å jobbe mot et mål over så lang tid, uten at man vet om man noen gang kommer til å nå det; det er utmattende. Det krever enormt mye å holde motet oppe for å klare å skape seg en kreativ karriere.

Og dette er dere midt oppi nå.

En forfatter - jeg burde vel huske hvem det var, men gjør det faktisk ikke, kan det ha vært Rilke …? - sa engang: en forfatter er en person som synes det er vanskeligere å skrive enn andre.

Dette tror jeg gjelder for så godt som samtlige kunstarter: for først når det man holder på med liksom begynner å bli VANSKELIG - og ikke lenger bare er morsomt og lekende lett - så er sannsynligheten egentlig stor for at man er på rett vei. Dette har til og med et navn: Donner-Krüger-effekten. Vit det: at når det du holder på med plutselig nesten virker umulig, så er det egentlig et tegn på at du sannsynligvis er på riktig spor.

Med andre ord er det mye jobb som skal til. Ofte gjennom mange år med frustrasjoner, kreativ tørke og mistro på egne evner.

Selv følte jeg meg mislykket da jeg på min egen attenårsdag fortsatt ikke hadde klart å publisere NOEN VERDENS TING!

Kanskje føler også noen av dere det på samme måten: gjennombruddet må liksom skje NÅ - hvis ikke er det straks for sent!

Til dere vil jeg bare si: ikke gi opp selv om dere bikker 23 uten at noe skjer. Ikke gi opp om du ikke får gitt ut bok før du har fylt tjue, sånn som du lovet deg selv da du var femten. Dere er UNGE. Gjennomsnittsalderen for skjønnlitterære forfattere i Norge i dag er for eksempel på godt og vel trettifem år!

Det er bare å holde ut. Og fremst av alt; jobbe - til krampen tar deg. JOBBE - som om du var en profesjonell. Selv om du ennå ikke er det. Det er sannsynligvis den beste oppskriften for å lykkes med nettopp det du ønsker å lykkes med.

Og det finnes heldigvis mange delmål man kan glede seg over før man endelig kan kalle seg for profesjonell kunstner; å publisere små utdrag av arbeider og få gode tilbakemeldinger på dem her inne på Trafo, for eksempel.

Forhåpentligvis føler dere også innimellom inspirasjon, selvtillit og en urokkelig tro på egen genialitet underveis til målet - hva nå enn dette målet måtte bestå i. Og kanskje er det blant annet nettopp tilbakemeldinger fra profesjonelle og medsammensvorne her på trafoplattformen som får dere til å holde motet oppe underveis.

Én ting er sikkert: her inne på trafosiden finnes en rekke av morgensdagens profesjonelle kunstnere. Lykke til fremover, alle sammen!

Cesilie Holck // gjestementor for oktober måned.