Det er stor spennvidde i bildene til fotostudenten Sanne Kalleberg: fra fashion og portretter til øyeblikkssituasjoner i myldrende storbyer. Men alltid tar hun bilder av mennesker og alltid prøver hun å fange det unike ved den enkelte personen.

Foto er en måte å tilnærme seg andre på, forteller Sanne når Trafo tar kontakt.

– Jeg er ei 20 år gammel jente fra Oslo som studerer ved Oslo Fotokunstskole, begynner hun. – Har vokst opp med to mammaer og tvillingbroren min, Julian.

(Bilde til høyre: Marthe Glosimot)

Når og hvordan ble din interesse for fotografi først vekket?

Jeg var en klassisk fjortis som begynte å bruke speilrefleks til rosablogg og tulle-photo shoots med ste-lillebroren min hvor jeg kledde han opp i kjole, parykk og et tungt lag solpudder.

Det var ikke før for fire år siden at interessen virkelig begynte å blomstre i en litt mørkere periode, hvor foto lot meg åpne meg opp og produsere det jeg hadde inne i meg, men også fremme temaer som var viktig for meg. Jeg fikk plutselig muligheten til å tilnærme meg mennesker og deres liv på en helt annen måte enn før, og jeg elsket det.

Kan du velge ut ett eller flere av bildene dine og fortelle litt om dem?

Dette bildet tok jeg av en drag kid (drag queen) som kaller seg Desmond Is Amazing. Han er kjent i drag-miljøet i USA og er en av de yngste drag queensene som finnes.

Jeg var i NYC og fikk en plutselig impuls til å sende moren hans en mail om å avtale en photo shoot. Heldig som jeg var skulle han ha et show i Brooklyn, og vi avtalte at jeg kunne ta bilder under showet og ha en photo shoot ute. Det var utrolig gøy å få muligheten til!

Jeg er glad jeg tok sjansen på å ta kontakt. Bildet ble til og med lagt ut på nettsiden og Instagramen til Dazed Magazine, det hadde jeg aldri trodd ville skje.

Dette bildet tok jeg i Lahore, Pakistan av en mor og barnet hennes. Jeg klarte såvidt å fange dette øyeblikket ut av vinduet i bilen jeg satt i. Pakistan var virkelig en opplevelse for livet.

Dette er et av mine favorittbilder av Jens Martin Hartvedt Arvesen/Cassie Brødskive. Han er drag queen og en utrolig dyktig danser. Jeg var veldig heldig som fikk fotografere han.

Hvor finner du modellene dine? Og hva ser du etter i en modell?

Jeg finner som oftest spennende mennesker på Instagram eller ute på gata og i sosiale settinger. Jeg jobber også med venner, bekjente og familie. Jeg ser ikke etter noe konkret, men det er som regel noe i dem som treffer meg; blikket deres, at de har noe spesielt ved seg, at de er ekte, har et uttrykk jeg føler bare må fanges i et bilde.

Jeg synes det er så fint å fange øyeblikk hvor noen viser en helt genuine siden av seg både i kroppsspråket og i blikket, og legger bort det å skulle se så perfekt og kul ut.

Du tar ofte bilder på gater og i offentlige rom. Kan du fortelle litt om hvordan en typisk sesjon på et slikt sted arter seg? Stopper for eksempel folk opp rundt dere eller skaper dere problemer i trafikken?

Folk titter og kommenterer kanskje til tider, men som regel kjører jeg bare på og tar bildene og konsenterer meg om det, og legger ikke merke til det som skjer rundt. Jeg husker jeg fotograferte Jens Martin (fra bildet over) oppkledd i drag på St.Hanshaugen på en fotball-bane. På veien stirra folk på oss og lurte nok hva i all verden vi holdt på med.

(Bilde til høyre: James Raney)

Og da vi kom på fotballbanen, tror jeg vi skremte bort en del av barna som var der. De stirra med forvirra blikk og etter hvert stakk de jo nærmere vi kom.

Jeg tror ikke Jens Martin så det, men jeg la også merke til at en far tok fatt i sønnen sin og sa «Nå går vi» og så rart på oss. Jeg synes bare det er gøy at folk blir litt forvirra og provosert, det gjør ingenting, for vi skader jo ingen.

Do it for the art ;)

Hvor mye tid bruker du på å etterbehandle bildene dine?

Før brukte jeg mye tid på det, men det har blitt mindre og mindre. Jeg ønsker at det skal se ekte ut, men liker å eksperimentere i Photoshop med farger, skygger, lys og mørke med mer. Det spørs helt på hva slags bilder det er snakk om. Men nå som jeg stort sett holder på med på analogt, liker jeg å holde det naturlig.

Jeg har begynt å redigere bildene mine mer gammeldags, analog-lignende med digitalt kamera også. Jeg har savnet den effekten analogt kamera gir, så det er deilig å få det «gratis» nå som jeg har begynt å jobbe mer med analog fotografering, istedenfor å prøve å skape den effekten med Photoshop.

(Bilde til høyre: Lea Fedida Claussen)

Men det er jo gøy, spesielt når folk faktisk spør om bildene er tatt med analogt kamera. Da har jeg lykkes med redigeringen, haha!

Har du noen spesielle fotografer eller kunstnere som inspirerer deg?

Cindy Sherman, Vivian Maier, Rineke Dijkstra og Sally Mann er fire store fotografer som inspirerer meg. Ethan James Green er også en ung fotograf som tar fantastiske portretter.

Kan du fortelle litt om hva du jobber med akkurat nå?

Akkurat nå fokuserer jeg mest på foto-oppgavene jeg får på skolen, noe som utfordrer meg og er veldig gøy å holde på med. Jeg blir på en måte tvunget til å gå inn i et tema og jobbe på en annen enn det jeg er vant med, mens jeg samtidig skal holde på mitt eget uttrykk.

(Bilde til høyre: Birk Iddeng)

Jeg prøver å jobbe så mye jeg kan med egne prosjekter også. Jeg har noen serier jeg har lyst til å gjennomføre, men er fortsatt i planleggingsfasen. Men det er mye spennende i vente!

Hvilke ambisjoner har du på lengre sikt?

Lære meg mer om analog fotografering og fremkalling, som jeg er så heldig å få holde på med på skolen. Ellers vil jeg reise mer og ta bilder av ulike grupper, miljøer og kulturer, som for eksempel det transseksuelle miljøet i Pakistan.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Hos Trafo har jeg fått mulighet til å dele arbeid og utvikle meg mye innen foto og kunst. Jeg var blant annet så heldig å få delta på foto-workshop i Kristiansand og være med i utstillingen under Trafofestivalen i 2016. Det gav meg motivasjon til å fortsette, fordi arbeidet mitt ble sett og satt pris på.

(Bilde til høyre: selvportrett)

Jeg har også blitt kjent med mange andre unge kunstnere gjennom Trafo. Det er så fint at det finnes en plattform for oss unge slik at vi kan komme opp og frem i lyset, få støtte til å diverse prosjekter som ikke kunne blitt gjennomført uten støtte fra Trafo, og få tilbakemeldinger fra forskjellige gjestementorer.

Trafo er rett og slett en utrolig god plattform jeg anbefaler alle unge kunstnere å bli medlem av.

Se flere av bildene til Sanne på profilsiden hennes og Facebook. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.