En gang i blant ser man et bilde, og tenker helt spontant: Ja! Dette er bra, dette er et godt bilde.

Slike bilder lager Axel Thorenfeldt. Axels teknikker er akvarell og tegning, motivene finner han i naturen og resulatet er bilder som nærmest oser tidløshet og klasse.

Trafo tok kontakt med Axel for å finne ut hvordan han har kommet så langt i så ung alder.

– Mitt navn er Axel Thorenfeldt, begynner han når vi ber ham fortelle om seg selv. – Født i Oslo 1998, oppvokst på Hvaler i Østfold. Student, maler og illustratør.

Naturen har alltid betydd mye for meg, og av min far har jeg arvet en spesiell interesse for fugler. Det å vokse opp på et økologisk småbruk tett til skogen og havet, har forsterket fascinasjonen for naturen.

Allerede på barneskolen tegnet jeg portretter av medelever og lærere, og jeg satt timevis på gutterommet og kopierte Leonardo da Vincis anatomistudier. Mine første malerier lagde jeg i 10-årsalderen med akrylmaling og olje, og dette var mest portretter eller bilder av gamle seilskuter. Senere ble jeg mer opptatt av naturstudier, og spesielt fugler og sommerfugler.

Selv om tegning er min største lidenskap, har jeg alltid interessert meg for realfag. Jeg gikk på science-linja på Greåker vgs, og har aldri gått på noen kunststudier. For tiden studerer jeg biologi ved Lunds Universitet.

Hvordan hadde det seg at du begynte å jobbe med tradisjonelle – for ikke å si gammeldagse – teknikker som tegning og akvarell?

Mine første arbeider var i olje og akryl, og jeg kan ikke huske eksakt når eller hvorfor jeg gikk over til akvarell, men jeg vokste opp med å se på Viggo Rees fantastiske akvareller av fugler og dyr – noe som var (og fortsatt er) en stor inspirasjonskilde.

Jeg begynte etterhvert å lage detaljerte akvarellstudier av fugler, og jeg strevde etter de fineste detaljene. Jeg begynte å samle på alt fra fjær til knokler – alt som kunne tjene som referansemateriale til bildene. På denne måten har jeg opparbeidet meg gode kunskaper om både akvarellteknikk og om fugler.

Det er noe med denne kombinasjonen av kunst og vitenskap som interesserer meg. Tradisjonelt har akvarellmediet i stor grad vært naturvitenskapens maleri. Det var lett å ta med seg på ekskursjoner, og man kunne på relativt kort tid dokumentere minner og oppdagelser. Dette gjelder til en viss grad fortsatt i dag, og mange kunstnere som fokuserer på naturmotiver bruker akvarell.

De senere årene har jeg opparbeidet meg en mer eksperimentell teknikk, der jeg fokuserer mindre på detaljene og mer på inntrykk. Jeg maler mye med store pensler som ikke er ment for akvarell, mye vann og mye farge.

Når man hører ordet «akvarell», går tankene ofte til små, lyse og «snille» landskaper i pastellfarger, men det behøver ikke være slik. Anders Zorn, Andrew Wyeth, Nick Alm og Lars Lerin er eksempler på kunstnere som har klart å løfte akvarellen til noe utenom det vanlige. Gjennom å studere deres bilder har jeg også blitt inspirert til å eksperimentere mer, og nå vil jeg si at min teknikk er alt annet enn tradisjonell.

Tegning betyr også mye for meg ettersom det er en grunnsten i det jeg gjør. Jeg har alltid en skissebok med meg der jeg lager små blyantskisser av alt mulig. I snitt fyller jeg litt over en bok i måneden, og det er mye inspirasjon å hente fra dette. Jeg tegner stort sett over alt: på forelesning, på fest, i skogen, foran TV-en – det er en måte å samle inntrykk på.

(Til høyre: «Sleep», akvarell og fargeblyanter på papir, 76x56cm)

Teknikken er et verktøy for å kunne kommunisere. Og for tiden er det akvarell og tegning som passer best til de bildene jeg vil lage.

Du har ingen formell kunstutdannelse. Betyr det at du har lært gjennom prøving og feiling eller har du for eksempel hatt noen mentorer opp gjennom årene?

Det er stort sett prøving og feiling.

Teknikk har jeg lært ved å se på andres bilder, og å prøve meg fram. Jeg har selvsagt fått enkelte tips opp gjennom årene, men aldri gått i lære eller deltatt på noen kurs.

Det er mine foreldre som har fungert mest som mentorer. Både mamma og pappa har gode øyne for komposisjon. De har alltid støttet meg, men aldri gitt skryt uten grunn. Det kunne føles som nådeløs kritikk når jeg viste fram noe jeg hadde jobbet med i flere dager, og fikk høre at det var «noe feil med kroppsholdningen på den måken». Da var det bare prøve igjen, og gleden ble desto større når man kom med noe som var bra.

Kritikken dreide seg sjelden om hva slags bilder jeg lagde, men mer om proporsjoner, komposisjon og farger – saker som er ganske objektive.

Disse tilbakemeldingene, sammen med min egen interesse og arbeidsinnsats, har bidratt til å bygge opp en teknisk kompetanse som jeg er veldig stolt av i dag, og som jeg ikke tror jeg kunne lært gjennom en kunstskole. Nå har jeg en tryggere grunn å eksperimentere på, men jeg jobber hele tiden med å bli bedre og sikrere teknisk.

Hvordan vil du beskrive ditt forhold til naturen?

Naturen betyr mye for meg. Både som et sted å være, som inspirasjon, og som et biologisk system.

(Til høyre: «Ghost», akvarell på papir, 76x56cm)

Jeg trives best når jeg er helt alene i naturen, men jeg er ikke den personen som gjerne drar på lange teltturer for å sove i villmarken. Jeg liker bedre å oppleve naturen litt hver dag. Hjemme på Hvaler pleier jeg å starte dagen med å gå ut i skogen, så komme tilbake og male, så ut igjen.

Jeg merker at spesielt landskapet krever lang tid for å synke inn. Det tok mange år før jeg klarte å male et bra landskapsbilde fra Hvaler, og selv om jeg nå har bodd i Lund i et halvt år, har jeg ennå ikke klart å finne «mitt» landskap her. Jeg sitter heller og finpusser på inntrykkene og minnene fra Hvaler.

Skogen er også noe jeg har vanskelig for. Jeg begynte et slags prosjekt gjennom 2017–2018, der jeg gikk i skogen og tegnet nesten hver dag. Jeg har fylt titalls skissebøker med studier av trær og skog, men jeg har ikke klart å finne «bildet» ennå.

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber? Sitter du med akvarellblokken i strandkanten eller lager du bildene dine ut fra skisser og foto?

Det varierer mye. De store vinterlandskapene er malt etter en kombinasjon av skisser, foto og minner. Jeg jobber en del med å lage en komposisjon som fungerer – jeg vil gjenskape det rommet jeg selv har stått i der ute mellom steinene. Ofte gir ikke fotografiet et rettferdig bilde av dette, og da endrer jeg saker, men et foto er alltid en god referanse å ha.

Jeg maler også utendørs når temperaturen tillater det. Jeg har laget flere større og mindre landskaper «on location», men det er mest fugler jeg studerer i felt. Inspirert av Lars Jonsson har jeg skåret til akvarellpapir og laget mine egne skissebøker som jeg kan male i. Jeg kan sitte i timevis med kikkert og forsøke å «fange» fuglene mens de lever sine liv i landskapet. Dette er vanskelig, men gir ofte interessante resultater. Man må observere og male raskt, og dette er god trening. Senere kan skissene tjene som referanse for mer detaljerte studier eller illustrasjoner.

Arbeidet går i sykluser. Det eneste som er tilnærmet konstant er blyanttegningene i skissebøkene, de jobber jeg med regelmessig, men maleriet varierer. Det kan komme en bølge av motivasjon som resulterer i at jeg nesten ikke gjør annet enn å male i en periode. Det ene landskapet kommer etter det andre, jeg mestrer teknikken og føler meg ustoppelig. Så tar det slutt, og jeg sitter der stresset og frustrert etter flere mislykkede forsøk. Da er det på tide å puste ut, sette seg ned med en tegning eller studie – gjøre noe helt annet.

Noen av de mest utviklende periodene er når jeg ikke maler, for eksempel når jeg leser til eksamen – da kommer det mange ideer.

«Fjæreplytt med unger», illustrasjon for det nye europeiske hekkefuglatlaset EBBA2. Akvarell på papir.

Særlig fuglebildene dine virker utrolig tålmodighetskrevende. Hvor lang tid kan du bruke på et slikt bilde?

Ja, fuglebildene er nok det mest tålmodighetskrevende av det jeg gjør. Jeg jobber en del med illustrasjoner (enten til informasjonstavler eller bøker/tidsskrifter) og da gjelder det å være nøyaktig.

Fjæreplytt-illustrasjonen (som er til det nye europeiske hekkefuglatlaset EBBA2) jobbet jeg med over to dager, men jeg hadde i forkant tilbrakt en hel arbeidsdag på et museum for å studere utstoppede individer, og malt flere illustrasjoner som jeg ikke var 100% fornøyd med først. Legger man sammen alt dette, så tok det litt tid. Andre ganger kan det gå mye fortere.

En fugl kan som så mye annet males på mange ulike måter, og om man legger seg på et veldig detaljert nivå, så vil det ta tid. Dette er derimot ikke alltid nødvendig, og ofte gir man et mer «sant» bilde av fuglen om man sløyfer noen detaljer, og vektlegger andre. Dette er en av grunnene til at de beste fuglebøkene er illustrert med tegninger/malerier, og ikke fotografier.

Er du en av dem som blir helt oppslukt når du sitter med tegneblokken?

Jeg kan konsentrere meg, men i utgangspunktet er jeg ganske rastløs, og jeg jobber raskt. Når jeg tegner folk ute kan et portrett ta to minutter, og det blir ikke nødvendigvis dårligere enn noe jeg har jobbet 30 minutter med.

Når jeg maler fugler i felt, må jeg også være effektiv. Under de rette forholdene kan jeg likevel sitte flere timer med samme bilde og bare høre på musikk og jobbe.

Lager du noe annet enn naturbilder?

Ja, jeg lager en del annet, men jeg viser det sjeldent fram. Jeg tegner mye portretter, og holder også på med noen oljemalerier, men her er det mye som gjenstår før det er klart.

Av de prosjektene jeg holder på med er det naturbildene som jeg liker best, og det kommer nok av at de har en sterk tilknytning til det landskapet jeg har vokst opp i.

Du studerer for tiden biologi ved Lunds universitet i Sverige. Ser du for deg en fremtid som forsker eller som kunstner?

Jeg ser for meg en fremtid som kunstner. Det er bildene jeg lever for, men det er viktig for meg å lære mer om den naturen jeg maler, så biologistudiet er veldig interessant. Jeg er idag ikke så interessert i å gå på kunstskole, men en akademisk utdannelse ser jeg som brukbar (jeg pleier å si at det er en back-up hvis kunstnerlivet skulle gå galt).

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg oppdaget Trafo i fjor, og synes det er en veldig fin ordning. Jeg bruker det for å vise fram hva jeg gjør, samtidig som det er givende å se hva andre legger ut.

Gjestementorordningen er et veldig godt tilbud – det er alltid interessant å høre erfarne menneskers syn på det man driver med.

«Departure II» (utsnitt), akvarell på papir, 76x56cm

Du kan følge Axel videre på profilsiden hans og på Facebook og Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.