News article image

GjesteMentor Edy Poppy vokste opp i Bø i Telemark, men har siden bodd i Sør-Frankrike, London, Berlin, Buenos Aires, Lipari, Rekjavik, Rio de Janeiro og Oslo. Hun er spent på hvordan de forskjellige kunstuttrykkene på Trafo kommer til å utvikle seg i samtale med henne.

Foto: Julie-Christine Krøvel

Hvem er du?
Jeg vokste opp på en gård og drømte om kunstnerisk storhet.
Drømmen virket urealistisk på alle rundt meg.
Jeg kommer ikke fra en kunstnerfamilie.
Jeg hadde aldri møtt en forfatter før jeg ble en selv.
Foreldrene mine kalte meg Ragnhild, det passet perfekt deres drøm om meg som bondejente fra Bø i Telemark.
Huset vårt brant ned da jeg var barn.
Jeg syntes huset vårt i flammer var vakkert.
Pappaen min fotograferte det brennende huset og satte bildene inn i familiealbumet ved siden av bilder fra åtteårsdagen min.
Jeg elsket å se på disse bildene.
Det var kanskje brannen som gjorde meg til forfatter?
Jeg har skrevet om den i romanen min Anatomi. Monotoni.
Det første diktet jeg skrev handlet om en hare som sto stille på gresset foran det nedbrente huset vårt.
Jeg skammet meg lenge for at jeg hadde en fortid som bondejente.
Jeg reiste nesten aldri noe sted som barn, isteden måtte jeg være hjemme på gården med familien min og passe på kornet.
Foreldrene mine ga broren min og meg valget om å enten plukke stein på kornåkeren eller å lese bøker.
Bare jeg valgte å lese.
Den første måten jeg reiste på var via bøkene.
Hvis det ikke hadde vært for bøkene, vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha overlevd bondelivet.
Jeg flyttet til Sør-Frankrike da jeg var 17, alene, på letting etter identiteten min, livet mitt.
Jeg fant det i det nye navnet mitt Edy Poppy, som også har blitt mitt litterære manifest.
Edy, med sin likhet til Eddy, representerer det androgyne og Poppy, som betyr valmue på engelsk og er opiumsblomsten, det søte, farlige, avhengighetsdannende.
Jeg farget håret mitt svart i mange år, til jeg så et negativ-foto av meg selv, ble besatt av albinoer og begynte å farge håret mitt hvitt.
Etter at jeg bodde i Sør-Frankrike, flyttet jeg til London, Berlin, Buenos Aires, Lipari, Rekjavik, Rio de Janeiro og Oslo.
Jeg har alltid drevet med flere kunstformer enn skriving.
For skriving kan brukes i alle kunstformer.
Jeg pleide å være gift med en franskmann og leve i et åpent forhold med ham.
Sammen lagde vi eksperimentelle kunstfilmer.
Da det ble slutt, skrev jeg novellesamlingen Sammen.Brudd. om mennesker som forelsker seg, går fra hverandre og bryter sammen.
Selv forelsket jeg meg på ny, først i en italiensk-norsk forfatter, og da det forholdet også var over i den tysk-norske kunstnere Julian Blaue, som også er far til mine barn.
Sammen har vi kunstnerstudio på Odderøya.
Sammen er vi performanceduoen Blaue & Poppy.
Sammen utvikler vi en performanceserie ved navn «Det personlige møtet med verdenspolitikken».
Sammen har vi kjøpt en veteranbrannbil, satt inn et stort vindu og transformert den til et reisende galleri hvor vi utstiller livene våre.
Framtiden virker som et spennende sted å reise til.

Hvilke uttrykk er det du jobber med?
Jeg debuterte med Anatomi. Monotoni. på Gyldendal i 2005 som jeg mottok en pris for. Romanen ble oversatt til italiensk, tysk, finsk, polsk og amerikansk. I 2011 kom den andre boka mi, novellesamlingen Sammen.Brudd. Jeg publiserer dikt, noveller og essays i norske og utenlandske antologier og tidsskrift. Jeg skriver sceniske tekster for teater og opera og har gjort flere kunstfilmeksperimenter. I performanceduoen Blaue & Poppy har jeg co-skrevet og performet Den monomane fortiden og den transvestittiske fremtidsutopien, Den seksuelle kroppen, Love Train, Love Pain, peformamceserien Det personlige møtet med verdenspolitikken og Julian Blaue Confesses his Sins and Edy Poppy is the Masochist Girl. For tiden utvikler duoen: Artistic Love Record og jeg skriver på en ny roman.

Hva har du å lære bort til Trafos medlemmer?
Alle kunstnere har sin egen inngang til kunsten. Jeg vil lære bort min inngang, min metode. Dele min egen erfaring. Jeg vil gi deg tips i hvordan å bruke livet ditt som et frø fiksjonen, eller nærmere sagt autofiskjonen, kan spire opp av. Romanen min Anatomi. Monotoni. har blitt kalt autofiksjon av den norsk-amerikanske forfatteren Siri Hustvedt og er dermed et godt utgangspunkt. I autofiksjonen blandes fiksjon og fakta på en litterær måte. Bakerst i romanen min skriver jeg : ”PS: Alt jeg har skrevet er sant, bortsett fra det jeg har funnet på.» Jeg vil introdusere deg til begrep som kald og varm skriving. Emosjonell sannhet er et annet verktøy jeg jobber mye med. Jeg vil se på tekstene dine og antyde hvilken ”løgner” som må tilføyes for at den emosjonelle sannheten kommer bedre fram, hvilke grep som skal til for å gjøre din personlige historie mer allmenn, hvordan å gå fra å fortelle ting rett fram, til å skape scener, Show don’t tell, og ikke minst lære deg å klippe i egen tekst, i eget uttrykk, snu om på hendelsesforløp, slette ord, setninger, karakterer, scener, frigjøre deg fra virkeligheten din, utgangspunktet ditt, slik at det som har kraft i den, slik at det som vil fortelles, skal komme tydeligere fram og bli til et dikt, et essay, en novelle, en roman eller et annet kunstnerisk uttrykk. Det skal analyseres, skrives, strykes og skrives mer. Jeg vil lære deg å bli detektiv i egne eksperimenter, hva enn uttrykket ditt måtte være. Selv om mitt hovedvirke er tekst, kan metodene mine brukes på alle kunstformer. Du kan jobbe fra et helt oppdiktet sted. Eller, som jeg, ta livet ditt som et utgangspunktet, selv om fiksjonen, eller eventuelt autofiksjonen er resultatet.
Jeg har en lang erfaring som skrivelærer på Westerdals (Høyskolen i Kristiania), Kunsthøyskolen i Trondheim (NTNU), Kunsthøyskolen i Oslo (Khio) og forfatterstudiet i Bø. Jeg har også vært tekstkonsulent for Demian Vitanza sine bøker og teaterstykker, samt Julian Blaues essays, artikler og performancetekster.

Hvilke forventninger har du til oppdraget ditt som gjestementor?
Jeg gleder meg til å oppdage skrivende og skapende mennesker. Alle de nye stemmene der ute, som venter på å bli enda tydeligere, enda mer sprø, enda mer originale, enda mer subtile eller eksperimentelle. Jeg er spent på hvordan de forskjellige kunstuttrykkene kommer til å utvikle seg i samtale med meg. Jeg håper å skape en trygghet som gjør at du tør å prøve nye ting, gå dypere inn i det du allerede jobber med, eller skifte retning fullstendig.

Edy Poppy

Mer informasjon:

Facebook
Instagram
Som forfatter
Som del av performanceduoen Blaue & Poppy

Forfattet av: Emilie Schei

Opprettet: 31. juli 2019 10:37

Sist oppdatert: 1. august 2019 10:20

Kommentarer