KIB, som vi liker å kalle oss, er drevet av
Friundervisningen i Bergen, og regnet som en slags forskole for kunstutdanning
på høyere nivå. Såvidt jeg har forstått er KIB den skolen i Norge som har
høyest antall avgangselever til å komme inn på akademiene. Men KIB er ikke
bare for dem som satser høyt - det er på ingen måte en prestisjeskole. Jeg
søkte meg inn i fjor vår uten noen relevant utdanning i forkant. Dette ble på
ingen måte noe problem for meg, kanskje heller tvert i mot, fordi jeg stilte
med såpass blanke ark. Opptaksprøvene er kun basert på ditt personlige
uttrykk, din motivasjon og innstilling. Tekniske ferdigheter sees på som
ganske irrelevant: man kan lære seg til det aller meste hvis man bare vil.
Vurderingen du får underveis er svært tilpasset ditt personlige nivå. Vi er på
skolen seks timer om dagen, fem dager i uken. Vi får ingen karakterer, har
ingen eksamener eller innleveringer eller lekser slik man er vant til det.
Likevel er dette en krevende utdanning, og når helga kommer er du virkelig
sliten. Men det skal en del til for å ikke få motivasjonen opp et par hakk av
å gå på KIB.

Semesteret er delt opp i perioder på to til fem uker hvor vi fokuserer på
forskjellige områder, som akttegning, abstrakt tredimensjonalt arbeid, leire,
akrylmaling, utendørs arbeid, egenvalgt fordypning og så videre. Skolen
arrangerer ofte galleribesøk og gir muligheter for et godt innblikk i Bergens
mange kulturelle tilbud. Hver prosjektperiode går svært grundig inn på det
daværende temaet, og hver eneste dag er jevnt over veldig lærerik. Det legges
stor vekt på å arbeide ut ifra et åpent blikk, og forkaste alle tidligere
tillærte erfaringer som ofte bare virker hemmende. Alle “regler” og “triks” om
“hvordan tegne korrekt” kan du bare legge fra deg med en eneste gang. Det
finnes ingen fasit. Her handler det kun om å virkelig se etter. I periodene
der vi arbeider uten modell eller konkret motiv, handler det kanskje aller
mest om å leke. Alvorlig lek, men like fullt å slippe seg litt løs. De fleste
har en genuin fascinasjon for et eller annet. I de selvstendige
arbeidsperiodene er det ganske oppslukende å få lov å jobbe med en eller annen
nerdeinteresse du har, på heltid.

Utdanningen på KIB er på mange måter like mye en ideologisk bevisstgjøring som
en opplæring i kunst. Personlig mener jeg at det burde ha eksistert en slik
skole for alle slags fagfelt. Jeg for min del har ikke bare blitt dyktigere
slik det vises i tingene jeg produserer, men også i måten jeg tenker på å nå
et mål på. Idéen det opereres med er å arbeide hundre prosent
prossessorientert. Resulatatet du sitter igjen med når en prosjektperiode er
over, er ikke viktig. Det eneste som betyr noe er erfaringene du har tilegnet
deg. Ofte kan en oppfatning av hvordan du synes en ting burde ende opp med å
se ut, virke hemmende for at arbeidsprosessen din kan ta nye vendinger
underveis. Det er lett å stå og stange hodet i veggen en stund, men du finner
alltids en vei rundt. De fleste av oss har opplevd en enorm selvutvikling bare
på få måneder. Lærerne er stort sett engasjerte og utfordrende i tilnærmelsen
til det vi arbeider med. Det er befriende å dyttes litt til å se ting fra en
ny vinkel. Fra tidligere elever har jeg hørt at Kunsthøyskolen ofte blir en
stort nedtur i forhold, fordi du aldri kommer til å oppleve en lignende
oppfølging. I tillegg er det svært givende å være i en klasse på 18-19
kreative mennesker fra ni til tre hver dag. Du får se alle slags synsvinkler
på alt, og klassemiljøet er en behagelig atmosfære å være i. Sammenlignet med
tradisjonelle forelesninger i et svært auditorium hvor ingen kjenner
hverandre, er det litt sånn Kardemommeby-hygge over det hele, uten den der
påtatte folkehøyskolestemningen. Vi går tross alt hjem klokken tre. Det
arrangeres til alles fornøyelse lukkede fester i skolens lokaler med jevne
mellomrom, som oftest i regi av elevene selv.

Med fare for å høres ut som en bestukket PR-agent her, så er det vel blitt
ganske klart allerede at dette er en skole som jeg vil anbefale alle på det
sterkeste, omtrent uansett hvilket område av kunst du holder på med.
Universitetet og lignende institusjoner stiller bare i en helt annen klasse.
Jeg er rimelig sikker på at dette er en periode av livet mitt som kommer til å
bety mye for hva jeg kommer til å velge videre. Det skal sies at KIB ikke gir
noen formell poengsum slik universiteter o.l. opererer med. Men hvis du gjør
det du kan ut av et år eller to på KIB, vil du garantert få et langt større
utbytte her enn av hvilket som helst upersonlig masseundervisningsopplegg på
en utdanningsfabrikk der målet ligger i en pensumliste, i steden for i deg
selv og ditt potensiale.

Maria Lyngstad Willassen, 20 år