News article image

«Hva er meningen med det jeg lager?» spør kunstneren Oda seg selv når hun jobber med bildene sine. «Hva ønsker jeg å oppnå?»

Oda Ådland Thowsen er en ung og målrettet tegner, maler og illustratør som for tiden prøver å få en fot innenfor kunstmiljøet i Trondheim. I tillegg tar hun utdanning til kunstlærer og er også svært aktiv som Trafo-bruker.

Faktisk ble hun i juli kåret til månedens TrafoTalent.

– Jeg heter Oda og er illustratør og kunstner, svarer hun når vi ber henne fortelle litt om seg selv mellom arbeidsøktene. – Jeg har vokst opp i Trondheim og studerer nå på NTNU på lærerutdanninga for å bli kunstlærer.

Når og hvordan ble din interesse for tegning og maling vekket?

Det begynte vel ganske tidlig på barneskolen. Pappa er arkitekt og jeg tror det å ha en kreativ person i oppveksten er en viktig motivasjonskilde. Fordi man får riktig stimuli i form av observasjon av kreative prosesser.

Når man drar på utstillinger og ser de ferdigstilte verkene, er det selvfølgelig inspirerende, men jeg tror også at hvis man ikke har tilgang til prosessene som fører til ferdige verk, så kan det være vanskelig å forstå hvordan kunstneren har kommet fram til sluttproduktet.

I løpet av barneskolen ble jeg veldig interessert i musikk, da blant andre musikeren og forfatteren Patti Smith. Hun har vært en stor inspirasjonskilde.

Som liten hadde jeg også en bildebok som het «Min store ordbok - Engelsk på en ny måte» av Richard Scarry. Boken var relativt gammel og måten fargene ble trykket på skilte seg veldig ut fra de andre «moderne» bildebøkene jeg hadde.

Jeg husker også at pappa forklarte hvordan de trykket slike bøker og hvordan man kunne se hvordan fargene overlappet, for eksempel hvis en bil i boken var farget mørkeblå, kunne man se en svak kontur av den rosa magenta fargen som hadde blitt trykket først, for så å bli overlappet med et tynt lag av blå cyan - for å skape mørkeblå.

Slike ting var viktige for meg som liten, og jeg ser veldig stor verdi i slike forklaringer også som voksen. Spesielt nå som jeg skal bli kunstlærer er dette teori som jeg kan kjenne meg igjen i på en måte som tillater meg å forklare videre til andre barn.

Videre på ungdomsskolen lagde jeg mitt første ordentlige verk, i form av en kunstbok. Med inspirasjoner som Edward Weston og Man Ray begynte jeg på dette prosjektet og endte opp med en bok på rundt 80 sider. Her eksperimenterte jeg med hva som anses som menneskelig og hvor man tenker at grensene går i forhold til objekter. I boken framstiller jeg dette med foto og mixed media.

På videregående gikk jeg på Kunst, design og arkitektur med studiespesialisering. Her holdt vi daglig på med oppgaver innen visuell kunst og vi hadde fag som arkitektur og design, trykk og foto, scenografi og kostyme. Lærerne min fra denne tiden er også en av grunnene til at jeg tar utdanning for å bli lærer.

På denne tiden ble jeg også introdusert for Adobe og jeg begynte å jobbe mye med photoshop og illustrator (jeg ble hekta). Jeg tegnet veldig mye digitalt og det var hovedsakelig hva jeg holdt på med på fritiden.

Etter VGS begynte jeg på Fana folkehøgskule hvor jeg gikk tilbake til en mer tradisjonelt medium. Jeg tegnet mye, tusj og blyant på papir. Og akryl på lerret. Denne perioden ble jeg også mer bevisst på hva jeg ønsket å uttrykke. Og når jeg ser tilbake på tiden før FHS, så var nok mitt uttrykk på meninger og budskap i eget arbeid veldig lite utviklet.

Nå har jeg mer fokus på hvordan jeg kan utvikle meg selv som kunstner. Hva betyr det jeg lager? Hva prøver jeg å formidle? Hva er meningen med det jeg lager og hva ønsker jeg å oppnå?

Er det et bevisst valg at du ikke har tatt høyere kunstutdannelse, men heller jobber for deg selv?

Jeg tenkte mye på det. Men endte opp med å studere til å bli lærer. Å holde på med kunst er alltid noe jeg har drevet på med i tillegg til skole, og jeg tror også at jeg kommer til å være fornøyd med dette videre.

Bildene dine inneholder ofte overraskende sammenstillinger av motiver. Lar du deg for eksempel inspirere av drømmer eller er dette slikt som oppstår spontant mens du jobber?

Jeg jobber for det meste med ting jeg er kjent med. Når jeg tegner må jeg alltid ha noe form for referanser. Da er det hovedsakelig bilder jeg ser eller tar selv. Dette kan være hverdagslige motiver eller portretter og lignende. Det jeg videre gjør er å kombinere utrykkene eller motivet til noe litt mer surrealistisk.

Du jobber både digitalt og med tradisjonelle teknikker som akryl. Kan du fortelle litt om hvordan prosessen og det ferdige resultatet påvirkes av teknikken?

De digitale programmene jeg bruker er jeg veldig vant til, og jeg føler jeg har mye frihet når jeg jobber på denne måten. Når jeg jobber tradisjonelt, eksempelvis med akryl på lerret så har jeg mye mer fokus på teknikk og framstilling av verket. Motivene mine blir også da vanligvis abstrahert og enklere enn hvis jeg jobber digitalt. Det jeg startet med når jeg begynte å tegne var tusj, og dette er også det jeg er mest komfortabel med den dag i dag.

Men det er sjelden jeg bruker tusj, det kan være fordi jeg føler meg ferdigutviklet og ser ikke noe rom i utvikling på det området, og jeg trekker meg heller mot nye arbeidsmetoder som utfordrer meg mer.

Kan du beskrive hvordan en typisk dag i atelieret er?

Jeg jobber som oftest i helgene, hvor jeg har god tid og kan jobbe så lenge jeg vil. Med fulltidsstudier kan det være vanskelig å prioritere arbeid, men jeg får som oftest gjort noe i løpet av uken. Avhengig av hvor stor prosjektet jeg jobber med er, så setter jeg av tid. Men for min egen del liker jeg å bli ferdig med tegninger og illustrasjoner i løpet av en dag.

Akryl på lerret kan jeg gjerne jobbe med litt av og på, siden jeg ofte får nye ideer og tanker.

Du må vel kunne kalles en kunstner i etableringsfasen. Hvilke erfaringer har du gjort deg med å arrangere utstillinger, bli lagt merke til og så videre?

Det er annerledes å jobbe seg innover på denne måten og bli kjent med kunstmiljøet her i Trondheim. Men jeg synes det er spennende. For min egen del kan det være vanskelig å promotere seg selv, siden jeg ikke snakker så mye om det jeg gjør til andre.

Min holdning til utstillingene jeg holder er at alt skal se profesjonelt ut, og selv om jeg er i etableringsfasen som kunstner, så skal mine verk være levert med kvalitet.

Akkurat nå forbereder du en utstilling som skal stå på Dromedar Nordre i Trondheim i hele januar. Hvordan ligger du an med forberedelsene og hva kan publikum forvente seg?

Denne utstillingen blir veldig annerledes enn hva jeg har jobbet med før. Jeg har et gjennomgående tema for hele utstillingen og jeg håper motivene jeg framstiller skal skape undring. Motivene er abstraherte og jeg prøver å fortelle en historie som man kan kjenne seg igjen i ut i fra egne erfaringer.

Hvilke ambisjoner har du som kunstner?

Å videreutvikle utrykket mitt. Jeg vil gjerne få en inntekt fra kunsten. Og kanskje få andre engasjert i kunst og bli mer involvert i kunstmiljøet i Trondheim.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo oppdaget jeg i fjor, og jeg er nå veldig engasjert på plattformen. Skulle egentlig ønske at jeg hadde fått hørt om det før, slik at jeg kunne ha dokumentert flere prosesser og verk. Jeg legger ut verkene jeg lager og noen ganger filmer jeg også prosessen av at jeg tegner eller illustrerer.

Jeg liker Trafo fordi den gir unge kunstnere muligheten til å få tilbakemeldinger på det de lager. Det skaper også en dialog blant mange forskjellige typer kunstformer.

Du kan følge Oda videre på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.

Forfattet av: Roy Søbstad

Opprettet: 19. desember 2019 16:06

Sist oppdatert: 19. desember 2019 19:51

Kommentarer