Den unge kunstmaleren Liv Wallace har en ganske original tilnærming til bildene sine: Med inspirasjon fra klassiske kunstnere som Henri Matisse, maler hun bilder av folk hun kjenner og moderne ungdomskultur. Resultatet er rått, fargesterkt og uhyre distinkt.

– Jeg er født og oppvokst i Bergen, og meget stolt av det, begynner Liv når Trafo ber henne fortelle litt om seg selv. – Jeg er 17,9 år, og går for øyeblikket på Amalie Skram videregående skole, hvor jeg skal begynne i tredje klasse etter sommeren.

Jeg begynte å male i kunst- og håndverktimene på ungdomsskolen for litt over tre år siden.

Hvordan ligger du an med forberedelsene til utstilling på Fana Kulturhus 29. august?

Utstillingen skulle jo egentlig være 18. april, så jeg var jo klar til det! Nå som den har blitt utsatt med et par måneder, har kolleksjonen vokst betydelig og veggene blir nok dekket fra gulv til tak, ja…

Hvorfor har du valgt akkurat akryl som teknikk?

Akryl var det aller første jeg brukte da jeg malte for første gang i kunst- og håndverktimene, og så har jeg bare holdt meg til det.

Jeg liker at det tørker fort fordi jeg er utrolig utålmodig, og liker ikke å vente på maling som tørker. Når jeg maler, jobber jeg ofte ganske fort, og det er derfor praktisk med noe som klarer å holde følge.

Kan du fortelle litt om hvordan du arbeider? Jobber du for eksempel ut fra skisser eller lar du motivet vokse frem på lerretet?

Jeg har alltid med meg skisseboken hvor enn jeg går, også skisser jeg ned en grov skisse (de tar meg cirka 3 minutter), og så, når jeg kommer hjem og har tid til å male, blar jeg frem en skisse og begynner å male ut i fra den.

Jeg vet aldri hvordan bildet kommer til å se ut til slutt, men jeg vet hvordan det skal føles. Jeg har aphantasia så sluttbildet overrasker meg ofte.

Hva er fauvisme og hva betyr det for deg?

Fauvismen var en avant garde-bevegelse startet av en gjeng malere i Frankrike med Henri Matisse i spissen, og handlet om sterke, utradisjonelle farger på steder hvor de ikke hørte til.

For meg er fauvismen en inspirasjonskilde og ett lite dytt til å være modig med farger, og huske på hvor mye en farge kan endre et bilde og stemningen i det bildet, uavhengig av motiv og tema.

Hva annet inspirerer og engasjerer deg?

Min absolutte hovedinspirasjonskilde er folk rundt meg. Gode venner, fremmede folk på gaten og bekjente fra rundt omkring. Man kan finne inspirasjon i alt og i alle, det er bare viktig å holde øynene åpne.

Hvem er egentlig alle disse fargerike, men samtidig helt uttrykksløse menneskene du maler?

Uttrykksløse håper jeg da ikke de er, uttrykk kommer jo av mange flere ting enn bare ansiktet.

Hvem de er, er forøvrig hemmelig, mange av dem er folk jeg kjenner, har sett på gaten eller versjoner meg selv. Jeg maler folk som gjør inntrykk på meg, eller hvert fall så maler jeg måten jeg føler de hadde sett ut om personligheten deres var ett eget menneske.

Det er nok mange jeg kjenner som jeg har malt uten at de vet det er dem.

Er det riktig å si at kunsten din har en satirisk og kanskje også politisk side?

Satirisk er absolutt korrekt. Jeg er en person som er særdeles glad i ironi, sarkasme og satire, og dette kommer nok av og til frem i bildene, ja.

Jeg prøver hovedsaklig å formidle en ungdomskultur og små øyeblikk fra livet til andre mennesker. Man kan finne politikk i alt rundt seg, men noen bilder er mer politisk rettet enn andre. «Klimastreikerne», for eksempel, er ett slikt politisk bilde med en tydelig agenda.

Hvilke ambisjoner har du på kortere og lengre sikt?

Ambisjonene mine når det kommer til kunst, er først å fremst å få bildene mine ut til flest mulig folk. I nærmeste fremtid er målet å samarbeide med noen andre kunstnere om ett felles prosjekt og lære av og til hverandre.

På lang sikt er hovedmålet å kunne fortsette å ha utstillinger, vokse som kunstner og forhåpentligvis treffe noen mennesker i hjertet/hjernen eller hvor enn det måtte treffe de på veien.

Til slutt er vel egentlig den største og viktigste ambisjonen å bli tatt seriøst som kunstner, uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo hjalp meg å finansiere den første utstillingen min, og Trafo hjelper meg og å finansiere den kommende utstillingen på Fana Kulturhus.

Jeg synes arbeidet til Trafo er utrolig viktig fordi det gir folk som meg en sjanse til å kickstarte noe eller rett og slett bare midlene og hjelpen til å iverksette noe man drømmer om.

Alle gjestementorene er alltid utrolig hyggelige og støttende, og det er fantastisk å se så mange flotte verk hver gang jeg logger på!

Du kan følge Liv videre på profilsiden og hjemmesiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.