Aller først: Så gøy det har vært å se igjennom alle Trafo-bidragene for August! Jeg må si jeg er utrolig imponert over både bredden, kvaliteten og kraften i hva jeg har sett. Mange av av bidragene virket utrolig friske og inspirerende på meg, og det var både gøy og betryggende å se hvor mange unge som kaster seg ut i spennende prosjekter og skaper sine egne ting!

Prosessen trigget også mange minner og tanker om det å drive med musikk og kunst da jeg selv var litt yngre og mindre etablert. Det slo meg at jeg lenge var veldig redd for å vise frem ting for allmenheten. Det føltes som om jeg var for ung og uerfaren til å kunne si: «Hallooo! Det er dette jeg driver med, dette er meg!» Det som kanskje traff meg hardest fra månedens bidrag var derfor hvor dedikert, uredd og kreativ innstilling som er eksponert i bidragene. Mange er skjøre og til dels selvutleverende, på bristepunktet mellom stabil identitet og ubalanse. Det syns jeg er tøft. En plattform som Trafo gir jo muligheten til å vise fram både ting som er komplette og ferdige i sitt uttrykk, men også til å få tilbakemelding på og kjenne på følelsen av å kaste ut noe som er i prosess, som fortsatt vokser og som er i utvikling. Uttrykksmessig setter jeg veldig pris på den råheten og det motet, samtidig som jeg tror erfaringen av av å vise fram prosjekter i prosess er gull verdt og kanskje generelt litt undervurdert!
Jeg har valgt å framheve bidrag som traff meg i sin umiddelbarhet, men som også trigget nysgjerrigheten min og fikk meg til å vende tilbake og utforske detaljer igjen og igjen og igjen.

Oliver Crowther – Polish Nights

Klikk på bildet for å åpne det i full størrelse

En mørkhåret mann, sittende på en beige stol stirrer på oss med et slørete, intenst blikk. Pupillene hans er røde og kommuniserer at maleriet er en reproduksjon av et foto tatt med blits, et snapshot tatt ut av virkelig øyeblikk. Samtidig er formkomposisjonen såpass gjennomtenkt og balansert at det oppstår en spennende konflikt mellom fotografiske og malte univers. Mannen har en stor, våt flekk på skjorta og eksponerer en nippel mens han knepper opp. Bakgrunnen er rå og mørk og vi skimter noen udefinerte lys. Jeg opplever at mannen som stirrer på meg er både sårbar og utfordrer meg på samme tid, og jeg føler meg både konfrontert og empatisk på samme tid.
Det er mange ting jeg kan digge med dette maleriet, men kanskje først og fremst at jeg forestiller meg tusen forskjellige narrativ det kunne vært tatt fra. Jeg kan se for meg at ideen til maleriet sprang ut fra et tilfeldig øyeblikk som har festet seg i minnet eller på et bilde tatt på malerens mobil, men også at det kanskje kom i en drøm eller bare som en random idé med noen venner. Samtidig syns jeg maleriet er teknisk utrolig stilig gjennomført, spesielt dybden de forskjellige teksturene i bakgrunn, tøy, hud som er ute av fokus og ansiktet som er detaljert og fokusert gir. Oliver har lastet opp flere dødskule malerier i August, og jeg gleder meg til å se flere!

Sofie Tveitnes – Selvportrett i Oljemaling

Å laste opp et selvportrett i oljemaling er vel kanskje en av de mest utleverende tingene man kan gjøre? Iallfall syns jeg Sofie Tveitnes har fått fram noe utrolig spennende i sitt selvportrett her. Iført kun en enkel, gul singlet og øredobber, kikker hun mutt nedover i en lett bøyd, foroverlent positur. Ansiktet har en rå tekstur som står i kontrast til resten av kroppen og singleten. Håret er mindre detaljert og mer slørete. Nederst på haken og i underkanten av halsen er det fargeklatter i gråtoner som liksom skiller seg ut fra resten av de rosa fargeflatene samtidig som de glir inn i dem.
Jeg syns uttrykket i dette selvportrettet er utrolig spennende, det oppstår en konflikt mellom det mutte, day-to-day-aktige i ansiktet og den utforskende og eksperimenterende bruken av farger, overganger og teknikk i malestilen. Den tekniske tilnærmingen til det simple motivet gjør meg skikkelig nysgjerrig på hvilke ideer som lå bak komposisjonen. Samtidig forteller den rå fargebruken i ansiktet et personlig narrativ, mulig det har blitt revidert flere ganger som om Sofie har revurdert hvordan hun ville framstille seg selv, eller fikk lyst til å uttrykke en råhet under det distanserte ansiktsuttrykket. Eventuelt kanskje bare prosessen intuitivt førte med seg dette resultatet. Uansett er jeg imponert, utfordret og nysgjerrig, og gleder meg til å følge med på hvordan maleriene til Sofie utvikler seg videre!

Ivo Ek – Bildeserien Untitled

Klikk på bildet for å åpne det i full størrelse
Ivo har lastet opp mange spennende fotografier de siste månedene, bl. a. Bildeserien «Error» som eksperimenterer med sort-hvitt og «…bilder der noe ikke er som det skal. Noe har blitt ødelagt, forsvunnet eller er ikke helt som forventet.» Utover den spennende eksperimentelle tilgangen til komposisjon og tekstur i den serien, er det fotoene I serien “Untitled” som gjorde størst inntrykk på meg. Derfor har jeg valgt å plukke ut Ivo som månedens TrafoTalent. Fotografiene som sålangt har blitt lastet opp viser en ukritisk umiddelbarhet jeg setter utrolig pris på, samtidig som jeg syns komposisjonene er utrolig spennende. Mange av fotografiene kombinerer elementer som assosieres med forskjellige kulturelle referanser og farge-verdener, som fotoet av et veiskilt bak rosa blomster. Bruken av fokus (eller rettere sagt mangelen på fokus!) gir bildene dybde og dimensjon, fargene er klare og energiske og komposisjonene er utfordrende, på grensen til irriterende! Det er nettop denne irritasjonen mellom naive objekter, ufokuserte forgrunner, klare farger og utradisjonell framing som trigger nysgjerrigheten min samtidig som jeg får energi og blir entusiastisk på Ivo sine vegne.
Som han selv sier: “Jeg har egentlig ikke noen spesielle tanker eller prosjekt tilknyttet til bildene som heter “Untitled”. Det er mer enkeltbilder som har blitt til under visuell eksperimentering. Kanskje de blir til noe mer eller kanskje ikke. For nå ligger de bare å støver på harddisken.”
Bildeserien eksponerer en kreativ upolerthet og emosjonell spontanitet som jeg setter utrolig pris på, og en holdning til arbeidet hvor den kunstneriske prosessen naturlig integreres i en livsstil.
Ivo’s produktivitet og eksperimentelle, kreative tilgang til foto forteller meg at det sikkert kommer mange spennende verk framover, og dette gleder jeg meg til å følge med på. Den harddisken skulle jeg forøvrig ønske jeg hadde en kopi av.
Gratulerer!

Tobias Pfeil