Tusen takk for at jeg har fått lov til å se på alt dere har gjort!

Synes ofte det er vanskelig å ha noe annet å si enn at jeg liker det og vil se mer. Og så lenge noe er en skisse så er det ofte litt tidlig å mene så mye om det, fordi det neste kan være helt annerledes. Det er allikevel det å vise ting i prosess som jeg synes fungerer best her på Trafo, og der andre kan bidra mest. Da er det veldig bra med dem av dere som viser mye, for eksempel flere varianter av samme idé, noe som ble mislykket, noe som ble noe helt annet enn man hadde tenkt, noe som kan bli til noe mer senere.

Det er lettest for andre å bidra med gode innspill hvis den som legger ut spør om noe konkret. I dag kommenterte jeg for eksempel på et innlegg der en syntes at teksten han jobbet på kunne bli bra, men at han synes magien forsvant jo mer han jobbet på den (fritt gjenfortalt fra hans innlegg).

Tenkte jeg skulle dele en litt redigert versjon av det jeg skrev der, siden det egentlig gjelder de fleste kreative prosesser, og nettopp handler om dette med skisser og ferdigstilling:

“Om det med tips til skriveprosessen så tenker jeg at man må akseptere at de ulike stadiene krever ulike ting av deg. Det gjelder alle kreative prosesser, egentlig. Det er nesten alltid gøyest å starte ting! Da har ting så stort potensiale og kan gå alle veier, og man kjenner på det kicket at noen minutter og timer med innsats har skapt NOE som plutselig ER noe.

I runde to forsvinner ofte noe av denne magien, fordi man begynner å legge til og ta vekk, potensialet blir mer spesifikt og man skroter liksom alt det andre som kunne blitt noe. Hvis man har stamina til å stå i det i runde tre og fire og fem osv, så bygger man sakte opp noe solid, og klarer man å ferdigstille det 100% så er det en liten/stor seier. Fordi av alt som lages i verden så er det veeeldig lite som er helt ferdig, i betydningen at man har tatt stilling til alt som er der, og satt strek.

Så, jeg tror på at man må kjenne på dagsformen, og noen dager velge å kun være Redigereren. Det er den som går inn i skissene og skroter elementer som ikke føles riktig og viktig, går inn i det tekniske og formale, og som gir plass til det magefølelsen stemmer på. Redigereren prepper materialet slik at man senere, på dager man føler at man vil ta ting videre, slipper nettopp en masse luking og mas, og heller gjør ting som er interessant, relevant, lystbetont eller spontant. Da kommer kanskje den første følelsen fra skissen frem igjen, og er man heldig kommer det noe nytt, noe lovende. Dette kan gå frem og tilbake en god stund, og det er her jeg tror mange faller av.

Det å avslutte krever en egen rolle, la oss kalle den Avslutteren, og selv om det i prinsipp er enkelt så er det noe mange vegrer seg mot - meg selv inkludert! Kanskje fordi man da må stå for det, man kan ikke lenger kan unnskylde seg med at det bare er et utkast eller starten på noe?

Så mitt tips til deg er å øve deg på å redigere og å avslutte skissene dine, stå i det til det er ferdig. Det kan være lettere å gjøre dette på materiale som ikke er SÅ viktig for deg, så begynn gjerne med det. Trøsten er at alle som jobber med kreative prosesser må gjennom denne typen prosesser.

Og et annet viktig tips: la andre komme med innspill underveis. Da får man muligheten til å minske kløften mellom det du vil andre skal oppleve og det de faktisk opplever. Det kan være hardt, men så lenge kritikken er rettferdig så vinner man på det i lengden. 2-3 ulike folk, fra mor til den kritiske kompisen/venninnen din, funker ofte bra som en test på hvor i landet du ligger. Be gjerne om kritikk på spesifikke ting, som setninger, lydmiks, ordvalg, fargebruk, skarptrommelyd og så videre.

En bonus er at ferdigstilte skisser ofte fungerer veldig bra som byggeblokker for andre, større prosjekter, eller som noe som kan involvere andre: noen vil bruke det eller du får oppdrag å lage nye ting fordi du har gjort inntrykk. Det handler både om at de ser noe avsluttet og konkret, og at de indirekte ser at du er en som kan ferdigstille, du kan levere.

Men det viktigste med å jobbe ting ferdig at du beviser for deg selv at dette er viktig nok til å forplikte deg til det. Man går på skole, bidrar hjemme og jobber for lønn, mye bare fordi andre krever det. Så hvis man klarer å kreve av seg selv at man jobber like mye med det man vet er minst like viktig, eller viktigere, så er det en seier.

Godt arbeid!”

Are Mokkelbost