Musiker og komponist Therese Aune har gjort et dypdykk i Trafokunsten fra oktober. Hun lar seg imponere av mange, men særlig er det Oliver Crowther, som også utnevnes til månedens TrafoTalent
Jeg har fått det ærefulle oppdraget å dykke ned i Trafo-hvelvet nå i oktober, og må si jeg er imponert både over den kreative bredden og det enorme produksjonsnivået til mange av bidragsyterne her!
Med andre ord er det ingen enkel oppgave å skulle plukke ut bare ett verk som månedens talent, og jeg føler også for å understreke at det er mange av dere som kunne stukket av med den tittelen.
Jeg har valgt å gå for et bilde som traff meg umiddelbart og som pirrer min nysgjerrighet – nemlig Oliver Crowther med sitt maleri «Dans på nevroser». Det er noe smått surrealistisk over både bildet og tittelen. På maleriet ser vi en mann litt opp i åra. Han er langstrakt i ansiktet, har mørke ringer under øynene og en lett knekk i knærne. Mannen holder armene ut til siden, og bildet indikerer med små streker at det er bevegelse i armene og hendene hans. Kanskje en forsiktig dans eller bare lett skjelving? Mannen står i midten av bildet på et sjakkrutet gulv foran to informasjonsplansjer som tar for seg hjernen og kroppen, og som samtidig rammer inn motivet. Kanskje er han på en form for institusjon? Kanskje illustrerer bildet en annen historie eller er en del av en større fortelling? Disse spørsmålene har jeg ikke svaret på, men for meg er det en kvalitet i seg selv – at dette bildet får meg til å gruble, til å bli nysgjerrig og fantasere videre på egenhånd! Jeg synes tittelen på maleriet er forlokkende, og er ellers fascinert over komposisjonen, fargebruken, stoffligheten, måten mannen er posisjonert, hvordan motivet rammes inn av gulvet og plansjene. Jeg er rett og slett imponert og veldig spent på å følge det videre arbeidet til Crowther. Håper på flere bilder i samme serie!
Blant de andre verkene jeg har lagt særlig merke til, er låten «Disperse» av Ragnhild Moan. Det er ikke mange som har lastet opp musikk i oktober, men denne låten er til gjengjeld skikkelig bra! Jeg liker den drivende bassen, den tilbakelente sangstilen, det kreative arrangementet og den generelle råheten i uttrykket. Låten imponerer med enkle elementer brukt på snedige måter, uventede akkordprogresjoner og originale vendinger i melodien. Jeg synes det er kult at refrenget bryter med resten av låta – samt utviklingen i lyden og tempovariasjonen. Blir veldig nysgjerrig på hvordan dette høres ut live, og håper virkelig jeg får muligheten til å oppleve denne på en scene en dag!
Klikk på bildet for å høre låten
Diktet «Opp-ned-kaos» av Jan-André Østervik traff meg også litt ekstra i gjennomgangen av oktoberbidragene. Det er virkelig mange gode tekstbidrag denne måneden, men jeg falt for underfundigheten i dette:
Jeg liker enkelheten i uttrykket, og den oppfinnsome oppbyggingen. Man får ikke egentlig vite helt hva diktet handler om før siste setning, som jeg synes er et godt fortellergrep. Kanskje resonnerer også teksten litt ekstra med meg, da jeg kjenner meg godt igjen i dette med å forsøke å vende det hele på hodet. Gleder meg til flere tekster fra denne kanten!
Et annet dikt jeg likte for sin kreative enkelhet er Peter Sabroes «Eg berre hatar deg»-dikt, som på en herlig kreativ måte viser hvordan man kan si mye med enkle grep!
Sist, men ikke minst ønsker jeg å gi en liten honnør til Ingrid Kallestad, som blant annet har laget en rekke fantastiske bilder som blander kollage med tegning. Skikkelig fin og særegen strek! Jeg liker særlig bildet som heter «Mistenksom».
Jeg synes det har vært utrolig spennende og inspirerende å kikke gjennom denne månedens bidrag. Mange av dere utforsker forskjellige medier og teknikker parallelt. For eksempel er det flere som både fotograferer, tegner, maler OG arbeider med tekst. Det å utforske forskjellige uttrykksformer og metoder, er noe jeg selv har fått mye ut av i eget arbeid. Jeg håper dere fortsetter å være nysgjerrige og utfolde dere i alskens mulige retninger, og gleder meg til å følge med videre her inne!