Med den fine, jordnære og veldig personlige bildeserien «Bardo» har fotostudenten Ivo Ek fått mye velfortjent oppmerksomhet. Men mens «Bardo» går tett på besteforeldrene hans, ønsker Trafo å bli bedre kjent med Ivo selv.

– Jeg heter Ivo Ek, er 20 år og studerer kunstfotografi på Norsk Fotofagskole i Trondheim, forteller han når vi ber ham om å begynne med det helt grunnleggende.

– Jeg vokste opp i Oslo sammen med mamma, pappa og lillebroren min. I oppveksten min fikk jeg utforsket min kreativitet og interesser, blant annet gjennom dans. Men for tre år siden fikk jeg en skade som gjorde at jeg måtte slutte med dansen. Dette skapte et tomrom som jeg trengte å fylle. Dette tomrommet fylte fotografiet, og interessen begynte å vokse.

I fotoprosjektet «Bardo» dokumenterer du besteforeldrene dine i en sårbar fase av livet: Flyttingen ut av hus og inn i leilighet. Hva var det som satte i gang dette prosjektet?

«Bardo» ble satt i gang på grunn av en workshop på Henie Onstad Kunstsenter med fotograf Jonas Bendiksen. Vi fikk i oppgave å starte på et dokumentarisk fotoprosjekt. Samtidig skulle mormor og bestefar flytte fra huset de har bodd i siden mamma var 11 år. Jeg så dette som en mulighet til å hive meg ut i mitt første fotoprosjekt. Neste helg dro jeg ned til Horten og begynte.

I løpet av dette prosjektet ble øynene mine åpnet for det dokumentariske fotografiet og mulighetene det ga. Jeg var hooked.

Hva har du selv lært av å gjennomføre dette?

Det jeg har lært ved å gjennomføre «Bardo» er hva som skal til for å fotografere, redigere og publisere et dokumentarisk fotoprosjekt. Hvordan man redigerer ned 5000 bilder med vås til en 24 bilders serie. Hva er essensen i prosjektet? Jeg hadde heldigvis folk som foreldrene mine og Jonas Bendiksen rundt meg til å føre meg i riktig retning.

Hvordan har reaksjonene på «Bardo» vært?

Jeg har fått veldig mange fine reaksjoner på «Bardo». Prosjektet ble både en bok og en gruppeutstilling på Henie Onstad Kunstsenter, men dokumentasjonen var for meg og familien min i seg selv nok.

For å gå tilbake til begynnelsen: Når begynte du å interessere deg for foto?

Interessen min for fotografi og historier har alltid vært der, siden faren min er fotograf og moren min journalist. Da jeg var liten pleide jeg å gå rundt i nabolaget, ringe på folks dører og spørre om jeg kunne få komme inn å se hvordan de hadde det. Fotografi gir meg muligheten til å fylle den samme nysgjerrigheten. Ringe på dører og gjennom fotografiet komme inn i folks verden.

Hvorfor har akkurat foto blitt din uttrykksform?

Fotografi er min uttrykksform fordi det føles veldig naturlig. Jeg er også veldig glad i film, men fotografi er noe man kan gjøre alene med veldig lite ressurser.

Fotografi er på den ene siden så enkelt. Alle kan jo ta et bilde. Men så er det en eller annen magi med et bra fotografi som ikke handler om kameraet eller optikken. Men om åpenheten, ærligheten og originaliteten ved fotografens blikk. Det er min måte å se og prosessere verden på.

Er det noen spesielle fotografer eller kunstnere som inspirerer deg?

Min største inspirasjon er definitivt fotografen Lars Tunbjörk. Hans evne til å dokumentere det ordinære med et et fargerikt, humoristisk, men samtidig poetisk uttrykk er helt fantastisk. Men jeg er også veldig inspirert av fotografer som Jonas Bendiksen, Martin Parr og Alec Soth. Og ikke å forglemme filmregissøren Roy Andersson.

Hva blir ditt neste prosjekt etter «Bardo»?

Etter at jeg ble ferdig med bok og utstilling av «Bardo», har jeg reflektert en del rundt hva jeg vil si med bildene mine. Fotografi er jo et språk som skal kommunisere noe, sånn som ord. Ord uten budskap er bare meningsløse bokstaver. Det samme er det med bilder. Som alle andre har jeg så klart lyst til å gjøre alt. Men som mamma har sagt til meg fra jeg var liten: «Du kan ikke spise hele verden på en dag».

Jeg har derfor kommet frem til at jeg liker at prosjektene mine har en veldig spesifikk problemstilling/tema, men samtidig handler om noe større om menneske og samfunn.

Hvilke planer og ambisjoner har du på lengre sikt?

Planen min fremover er å fortsette med fotografi, jobbe med fotoprosjekter og studere foto. Håpet mitt er å gjennom prosjektene mine, skape et bilde av verden i dag.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo har betydd veldig mye for meg. Fotoboken min, «Bardo», hadde ikke vært mulig uten støtten fra Trafo. Noe som jeg er ekstremt takknemlig for. Jeg tror veldig på mulighetene Trafo gir unge kunstere og tipser ofte folk rundt meg om plattformen.

Du kan følge Ivo videre på profilsiden hans. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.