GjesteMentor i juni er tekstforfatter og kunstner Håkon Gåre.
Hvem er du?
Mitt navn er Håkon Gåre. 41 år. Oppvokst på Lindern i Oslo. Jeg er utdannet både som tekstforfatter fra Westerdals og som kunstner fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ved KHiO studerte jeg metall og smykkekunst. Her lærte jeg å bearbeide metall og å jobbe med skulpturer, både små (smykker) og store (skulpturer). Vi hadde en del kunstteori og lærte også å diskutere og forklare hva vi prøver å uttrykke gjennom kunsten (noe som kan være sjukt vanskelig). Jeg tok både bachelor og master ved KHiO. Etter utdannelsen flyttet jeg til Sørlandet, og nå bor og jobber fra Lillesand utenfor Kristiansand. For tiden jobber jeg hovedsakelig som frilanser både med eget kunstnerisk uttrykk, men også med betalte oppdrag som kurator, tekniker, designer, prosjektleder for kunst i offentlig rom, Den Kulturelle Skolesekken og undervisning, for eksempel på Universitetet i Agder. I tillegg holder jeg en 10 % stilling som rådgiver ved Agder Kunstsenter.
Hvilke uttrykk er det du jobber med?
Jeg har en leken og undersøkende innfallsvinkel i mitt kunstneriske uttrykk. I tillegg har jeg også et sosialt og menneskelig tilsnitt i mine prosjekter. Jeg liker å påminne betrakteren om at hode og kropp henger sammen, og at disse delene ikke er så adskilt som vi gjerne liker å tro i vår del av verden. Hvilket materiale eller uttrykk budskapet får, er mindre viktig for meg. Det viktigste er at det passer.
Noen er tro mot én type materialer eller teknikk. Jeg er opptatt av idéen. Idéen og tankerekkefølger. Idéen fører til at jeg stadig beveger meg på kryss og tvers av ulike kunstuttrykk; skulptur, installasjoner, objekter, materialundersøkelser, grafiske trykk og både funksjonelle og dysfunksjonelle lysestaker – eller bruksgjenstander, om du vil.
Hva har du å lære bort til Trafos medlemmer?
Det jeg først og fremst har med meg fra utdannelsen min er følgende spørsmål: «MEN HVA ER DET DU EGENTLIG PRØVER Å FORMIDLE?!?» Dette er et godt spørsmål å stille seg selv når vi driver med kommunikasjon, noe kunst i bunn og grunn er. Hva du vil si kan legge føringer for de valgene du må ta i ditt kunstneriske uttrykk – både hva du må legge til og hva du må fjerne for at det du vil si skal bli forstått. Men av og til vet vi ikke hva vi vil si. Det kan være at vi bare vil formidle en følelse eller stemning. Av og til har vi ikke lyst til å gå inn i oss selv for å finne ut av hva vi vil si – og ofte – minst av alt si det høyt med våre egne ord. Samtidig er dette en øvelse som både styrker vårt kunstneriske uttrykk og oss selv som mennesker. Denne selvransakelsen kan føre til at vi blir litt bedre kjent med oss selv. Sånn sett er kunst helt fantastisk!
Hvilke forventninger har du til oppholdet ditt som gjestementor?
Jeg gleder meg til å kanskje kunne hjelpe noen. Gjøre at noen føler seg sett og verdifull bare ved at de er seg selv og gjør noe som gir de mening. Jeg skal prøve å være tydelig og direkte og saklig og begrunne mine tilbakemeldinger og meninger. Vi bør alltid kunne begrunne våre meninger (det samme gjelder vår kunst), hvis ikke blir det bare synsing og personlig smak. Jeg frykter litt å skulle hoppe etter de andre mentorene, for der er det mange som har vært veldig flinke. Og så gleder jeg meg til å få lov til å tre inn i hodene til våre unge håpefulle. Og så håper jeg at dersom dere ikke er enige meg, at dere svarer og kommer med deres begrunnelser! Det er veldig bra å si om dere er uenige med meg. Det virker bare styrkende. Ingen har den fulle og hele sannheten.
Mer om hva Håkon holder på med: https://www.gare.no/