Jeg vil kåre teksten Det går fint, du kan tenke på det til månedens trafotalent. Ingrid Kallestad har skrevet en god og gjenkjennelig tekst om overgangen til voksenlivet, det å ville det, men samtidig ikke ville det.

Språket er enkelt og presist, og av og til nesten lyrisk med korte setninger som «Av og til er jeg voksen». Videre er det brå endringer i teksten som «Jeg jobbet på en barneskole en dag» som fanger leserens oppmerksomhet. Og på den måten klarer tekstforfatteren å opprettholde leserens interesse.

Kallestad er er flink til å skildre følelsene, og særlig usikkerheten som kommer med det å bli voksen. Man ønsker selvstendighet. Man liker suget i magen som kommer med det å betale en regning, det å sjekke hvilket stoff et plagg er laget av, men samtidig er det noen store gleder tilknyttet det å være ung, som man er redd for å miste.

Selv er jeg i tidlig tjueårene og kjenner meg sterkt igjen i Kallestads tekst fordi det er nå ting begynner å bli «seriøst». Det er digg, men samtidig litt skummelt. Følelsen av å være ung voksen, er akkurat slik som Kallestad skildrer det.

To andre verk som jeg vil gi hederlig omtale er DADDY ISSUES som også er et verk av Ingrid Kallestad, samt Ambivalent av Maria Weum.

Førstnevnte verk gir meg litt assosiasjoner til Lolita med to hårknuter og undertøy. Sigaretten mellom fingrene, bena i kors og det sinte uttrykket står i kontrast til den litt barnslige frisyren og unge kroppen - det illustrerer en ung jente med «voksne» elementer. Tittelen på tegningen er on-point og på et vis forklarende for verket. Definitivt noe jeg ville digget å ha oppe på veggen.

Ambivalent av Maria Weum er en nydelig tegning med detaljer, skygger og kalde farger. Det at håret ligger litt «flatt», at det er fravær av for eksempel mascara og leppestift, samt ringer under øynene gjør verket rått og ærlig. Det kan trekkes paralleller til Samara fra The ring på grunn av det mørke håret, den bleke huden og den kalde blåfargen. Noe av det jeg liker best med denne tegningen er at den er vakker fordi den hovedsaklig er naturlig: vi ser en jente med alminnelige trekk (hun har ringer under øynene, smale bryn, mellomstor nese og stor panne). Dessuten er følelsen av ambivalens lite omtalt i kunsten, og det er særlig fokus på sinne, kjærlighet og ondskap. Oppsummert er Weums verk svært virkelighetsnært og vakkert, og det fortjener derfor heder og ros.

Sarah Zahid