Å skulle plukke ut en favoritt blant alle disse gode og veldig forskjellige arbeidene viste seg å være langt vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Noen var teknisk utrolig imponerende, andre sårbare og ærlige, noen mystiske og andre igjen rett og slett vakre.

Jeg har valgt veldig subjektivt. Noen hadde kanskje valgt en annen kandidat. Jeg selv hadde kanskje tilogmed valgt et annet verk en helt annen dag. Dog, det er det som er så bra med kunst. Forskjellige arbeider rører ved ulike mennesker, og til ulik tid.
Derfor må dere holde fast i greia deres, selv om dere ikke blir valgt til en pris, et stipend, prosjektmidler, whatever. Fortsett å jobbe med det dere synes er viktig.

Kunst som dytter fantasien i gang er min greie. Arbeider som sniker seg inn i tankene med spørsmål og mysterier, ikke svar. Jeg liker å bli invitert med i et univers jeg ikke helt forstår, eller et bilde (også metaforisk) som er risset ut, men ikke beskrevet i nøyaktig detalj. Da føler jeg at jeg som tilskuer/leser, etc får bli med inn i skapelsesprosessen.

Slike arbeider er det ganske mange av her. Jeg hadde skikkelig problemer med å bestemme meg for en “vinner” dagen jeg jobbet med dette, så jeg bestemte meg for å sove på det.
Et arbeid forfulgte meg likevel iherdig i tankene og tilogmed inn i drømmene mine, så jeg lot underbevisstheten bestemme hvem månedens vinner skulle bli.

Jeg velger Snøblind (2/13) av Martin Hofseth som månedens arbeid
Snøblind er i følge Hofseth et utdrag fra en bildeserien/fotozine som også heter Snøblind. Hofseth har posta to av sine bilder, og utifra det jeg ser synes jeg han har valgt et veldig godt og passende navn. Det er noe desorienterende, blendende og kanskje tilogmed kaldt ved bildene hans.

Når jeg ser dette bildet begynner hjernen min å klø. Den rasjonelle delen vil forstå hvor bildet er tatt. Det ser ut som et raskt og kanskje tilogmed tilfeldig snapshot. Muligens er det veldig nøye planlagt og iscenesatt. Det er det rare, øyeblikkelige, dokumentariske ved det som tiltrekker meg. Det er noe veldig science fiction-aktig og filmatisk over bildet. Jeg ser et ungt alvorlig menneske, kanskje fanget i dette romskipslignende rørsystemet under vann? Eller kanskje vedkommende er på en klode hvor man ikke kan bevege seg uten oksygen tank. Er det dette som er fremtiden? Hvorfor holder personen hånden opp? Hva vil det meg? Det er noe veldig urovekkende og samtidig vakkert over dette bildet.
I går natt var jeg fanget inne i de rørene og krøp rundt i timesvis rundt med en ung taus jente og kikket ut av små vinduer på urovekkende detaljløse og delvis blendende ting på utsiden. Et verk som klarer å snike seg inn i underbevisstheten og drømmene mine på en slik måte har noe udefinerbart magisk ved seg. Gratulerer Martin.

Hederlig omtale går til Em Nordal for diktet Ensomheten. Em skriver sårt og ærlig om ensomhet, et dyr som gnager på oss alle. Ensomhet er en av de følelsene som er utrolig tabubelagt, og jeg har stor respekt for alle som snakker og skriver høyt om den. Det er fint å vite at vi ikke er de eneste som er ensomme, og at ensomhet kanskje av og til tilogmed kan lede til noe bra. (Det har jo for eksempel blitt skapt veldig mye bra kunst ut av ensomhet) Det er interessant hvordan Em verbalt tegner ensomheten som et vesen med varierende apetitt, av og til bare biter den litt, noen dager spiser den hele armen . Em skriver ikke akkurat hvordan ensomheten ser ut og jeg lager bildene i mitt eget hode. Jeg ser veldig klart for meg de gode øyeblikken griper den jævla ensomheten i nakkeskinnet og jager den ut av huset. Jeg ønsker deg mange slike gode øyeblikk fremover, Em. Jeg håper du fortsetter å sette ord på både de gode og de vonde øyeblikkene, for det er du god til.Takk for at du er så modig.

Agnes Guttormsgaard har laget den korte tegneserien ved navn Asking questions. Dette er et veldig bra arbeid av meget høy kvalitet. Jeg liker godt Agnes tegnestil, historie, fargevalg, komposisjoner og hvor naturlig karakterene sitter og prater. Det er så stilrent og kontrollert samtidig som det er det lekent og underfundig. Rutene som fokuserer på små tilsynelatende ubetydelige detaljer (som selvfølgelig er veldig betydelige) er nydelig plassert. Jeg elsker at jenta dingler bena ned over ruten under. Jeg gleder meg til å se mer av Agnes arbeider.

Sist, men ikke minst; Gratulerer Linn Isabel Eielsen med lansering av albumet Tilbakegående. Linn har lastet opp alle 11 sangene fra albumet sitt og jeg anbefaler alle å sjekke det ut. Jeg er helt sikker på at Linns sanger vil dukke jevnlig opp på ulike radiokanaler fremover og at hun kommer til å bli en av de store norske artistnavnene. Stemmen til Linn er silkemyk og fin, men samtidig virker Linn så utrolig moden, sikker og klok. Tekstene hennes er underfundige og veldig godt skrevet. Jeg må virkelig lytte når Linn synger, det er noe ved musikken hennes som insisterer på min fulle oppmerksomhet. Det er så mange interessante lag både vokalt, instrumentalt og i hva hun synger. Dette er et album jeg kommer til å høre mye mer på fremover.

Jeg skulle ønske jeg hadde en pris å gi til Linn også. Men uten tvil kommer det til å bli veldig mange andre gjeve priser for Linn Isabel Eielsen fremover.

Marte Johanne Ekhougen
@doctorsuperhelga
http://martejohtheater.weebly.com/