– Trivielle ting er vidunderlige, sier maleren Gard. – De fleste av oss ser ikke ordentlig på verden, og den er så vakker!
– Når du spør hva slags bakgrunn jeg har, sliter jeg litt med å svare, kommer det fra Gard Sture når vi ber ham om litt grunnleggende informasjon. – Den bakgrunnen jobber jeg jo med nå!
Trafo har tatt kontakt fordi vi er nysjerrige på Gard og de fargerike, formsterke bildene han maler. Heldigvis er han ikke vanskelig å ha med å gjøre, ikke egentlig, og det skal vise seg at han har mange kloke tanker om bildene sine.
– For å svare litt seriøst: Jeg er Gard Sture, er 22 år, kommer fra Sarpsborg og studerer på Einar Granum. På videregående gikk jeg på Moss Videregående Steinerskole. Her fikk jeg boltre meg mye på skolens atelier. Kunsthistorien og kunsttimene var preget av en undertone av mystisk lærdom som jeg først nå begynner å skjønne litt av.
(Til høyre: «Selvportrett i lenestol» 100x80cm. Akryl på lerret. 2022)
På Steinerskolen har man ikke eksamen, man skriver heller en årsoppgave. Min oppgave het «Landskapsmaleriet, en sjelelig og malerisk utvikling». Her skrev jeg om å gå fra å male et ytre landskap til et indre landskap. Da jeg skrev på denne oppgaven merket jeg for første gang at jeg på ekte var inne på noe i kunsten min, spiren som skal bli et kunstnerskap.
Hva var det som først trigget din interesse for maleri?
Interessen for å lage bilder har jeg hatt fra jeg var veldig liten, jeg husker jeg bryna meg med å lage den retteste streken og den rundeste sirkelen i barnehagen. Det er en klisjé, men jeg var et stille, sjenert barn som likte å tegne. Da jeg var tolv, begynte jeg på en maleskole for barn. Da fant jeg ut at maleri passer meg bedre, tegning blir for kontur-basert.
Det var noen ting jeg fant ut av disse første årene hvor jeg malte:
- Det er lett å gå videre til neste maleri da jeg føler lite eierskap til et bilde når det er ferdig.
- Å få kritikk av en som kan mer enn meg, er veldig deilig.
- Jeg bryr meg ikke om små detaljer.
Disse tingene har jeg med meg ennå.
Maleriet som medium fikk jeg en gradvis oppvåkning for fra jeg begynte på denne maleskolen til, ja, nå egentlig. Jeg ser mer i maleriet for hver gang jeg maler.
(Foto til høyre: Even Nybakken)
Hvordan er det å være student ved Einar Granum Kunstfagskole?
Fantastisk! Jeg har lært mye og utviklet meg godt. Kursene er veldig bra og lærerne er dyktige og inspirerende. Jeg anbefaler alle fremtidige malere, tegnere og skulptører å bruke to år av livet sitt på Einar Granum.
Har du noen malerforbilder du vil fortelle om?
Jeg liker malerier hvor jeg kan se hvordan de er malt, hvor teknikken ikke er skjult, men like viktig som motivet. Et eksempel er Matisse: tydelige penselstrøk og måten han maler blir viktigere for meg enn symbolikken og motivet. Andre eksempler hvor jeg blir opptatt av teknikken og ikke motivet, er van Gogh, Lucian Freud og Alice Neel.
David Hockney er viktig for meg. Han har en enorm kunnskap og en måte å snakke om kunst på som er enkel og inspirerende. Spesielt hans tanker om perspektiv og persepsjon har gitt meg mye, og er noe jeg vet jeg kommer til å bruke mye i eget arbeid. Han har gjort så utrolig mye og er en av de største nålevende kunstnere. Og akkurat det, at han er så anerkjent man kan bli, gjør det enda mer inspirerende at han velger å male portrett, landskap og stilleben med en enorm vitalitet på sine eldre dager. Han sier i et intervju: «Portrait, landscape, still life. What else is there?». Ja, Hockney, jeg lurer på det samme: Hva annet er det?
Motiver som blomsterpotter, kaffekopper og sylteagurker kan sikkert virke trivielle for mange. Hva får du ut av å male dem?
Trivielle ting er vidunderlige. De fleste av oss ser ikke ordentlig på verden, og den er så vakker!
(Til høyre: «Solsikker» Digital tegning)
Når jeg maler stilleben, maler jeg nesten utelukkende fra observasjon, når jeg tegner trivielle ting på mobilen lærer jeg å abstrahere det jeg ser foran meg og jeg prøver å tenke på det jeg ser som ren form og farge. Det er først og fremst det, at jeg lærer, når jeg maler ting rundt meg. Også er det veldig, veldig gøy å male etter observasjon, da. Jeg merker at den symbolske betydningen av ting ikke er så veldig viktig for meg. Hva jeg maler er bare middelet for å komme dit jeg vil, og det jeg vil, det er å sette penselstrøk. Det som oppstår underveis av «innhold» er mer eller mindre tilfeldig.
Et selvportrett er symbolsk fra før, og det er sikkert mye underbevisst som behandles når jeg maler selvportrett, men jeg vil være der det ikke er noen malerisk forskjell mellom de ulike motivene jeg maler.
(Til høyre: «Valmuer» 100x70cm. Akryl på lerret. 2021)
Har du noen tanker om figurativt kontra non-figurativt maleri?
For å male rent nonfigurativt er det, antar jeg, nødvendig å bruke kun fantasien. Altså finne på former og farger fra hodet, for eksempel ved å bruke drømmer, det underbevisste eller lignende. Men å ta utgangspunktet i den ytre verden er mer interessant. Jeg merker at det indre liv gjenspeiles i den fysiske verden, og omvendt. Det er egentlig ingen forskjell på solelys og sjelelys. Jeg vil være der hvor jeg får til å male lyset i verden (det som gjør at vi kan se det vi har rundt oss), med utgangspunkt i sjelyset mitt. Altså rive ned skilleveggen mellom det indre og det ytre.
Jeg vil male abstrakt, men ved å ta utgangspunkt i verden, ved å abstrahere utifra observasjon. Verden er allerede abstrakt og det er uendelig av ting å hente. Man kan ikke sette et tre inn i et perspektivisk system, trær må oversettes og abstraheres for å males.
(«Rom» Fire malerier som er 100x70cm. Akryl på lerret. 2021)
Det å male abstrakt utifra observasjon er utrolig gøy og fantastisk vanskelig. For å kunne oversette en form man ser til maling på et lerret, kreves en trening av øyet. Jeg må se virkelig nøye på verden og da, med kunnskapen som vokser hver gang jeg maler, kan jeg sette enkle abstrakte penselstrøk.
Et godt eksempel på hvordan man kan abstrahere utifra observasjon, er Mondrian. Alle kjenner hans hvite, røde, gule og blå ruter med svart kontur. Men han begynte ikke der, i det som tilsynelatende er helt abstrakt, han tok utgangspunkt i trær. Man kan se hans progresjon fra et mer «realistisk» tre til de strenge, abstrakte formene. (Søk opp «Mondrian tree abstraction».)
Jobber du helst med lerret og maling, eller kan du like godt lage bilder på skjerm?
Lerret og maling, ingenting slår følelsen av pensel mot lerret. Jeg er en maler, ikke en digital tegner. Å tegne på mobilen begynte jeg med etter at jeg så David Hockney hadde gjort det og ble veldig inspirert. Også er det veldig praktisk å tegne på mobilen, det er mye lettere å ta opp mobilen og tegne koppen foran seg enn å dra fram staffeli, maling og lerret. Men jeg trenger større håndbevegelser for å virkelig trives, og det får jeg ikke på en liten skjerm.
(Til høyre: «Lampe» Digital tegning)
Hvilken plass ser du for det tradisjonelle maleriet i vår stadig mer digitaliserte verden?
Maleriet vil aldri dø. Man bekymret seg for at fotografiet skulle ta over maleriet på 1800-tallet, men maleriet fortsatte å være fantastisk viktig gjennom 1900-tallet. Det er ikke det samme å se maleri gjennom skjerm og i virkeligheten. Dessuten er digital kunst noe ganske annet enn maleri. Digital kunst er laget digitalt og ment å ses på skjerm. Maleri er fysisk og ment å ses i virkeligheten.
Dessuten er det et poeng at den digitale verden er veldig skjør. Det skal ikke så mye til for at den digitale verden forsvinner, for eksempel ved at programvaren blir utdatert og vanskelig å lese. Om 100 år vil ikke internett se ut som i dag og maskinene våre nå vil ikke fungere da. Men maleriet vil være her, uansett hva som skjer med teknologien.
(Til høyre: «Selvportrett med solsikker» 200x90cm. Akryl på lerret. 2022)
Hva er planene dine på kortere og lengre sikt?
På kortere sikt vil jeg ta en bachelor og master i billedkunst på et kunstakademi. Hvor i verden har jeg ikke bestemt meg for enda, der jeg kommer inn, tenker jeg. På lengre sikt vil jeg lage meg et liv hvor jeg kan male så mye som mulig. Jeg vil lage kunst som folk vil se, og som folk vil se nøye og lenge på.
Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?
Jeg har brukt Trafo litt som et arkiv, er sted å legge ut alt jeg lager. Det er vanskelig å skrive om sin egen kunst, Trafo gir god trening på dette. Jeg har fått veldig gode og nøye tilbakemeldinger av gjestementorene, jeg blir like overrasket hver gang at noen har giddet å skrive så grundig om et bilde jeg har laget. Det har betydd mye, de tilbakemeldingene. Jeg tar de til meg og har de i bakhodet når jeg maler.
Også er det veldig kjekt å se hva andre jevnaldrende kreative mennesker lager og driver med! Mange av de som legger ut kunsten sin på Trafo kommer til å bli mine kollegaer i fremtiden.
(Foto: Stefan Andreas Sture)
Du kan følge Gard videre på profilsiden hans og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.