Forfatter, skribent, slampoet og redaktør Martine Johansen kårer Eir Vatn Strøm til månedens TrafoTalent for mai. Hun trekker også frem verk av Nikolai Hanh Næss, Gard Sture og Oda Thowsen.
Det har vært en ekte glede å tråle gjennom de opplastede arbeidene, fra første til siste dag i mai. Jeg frydes over Trafo-konseptet og fellesskapet. Derfor sa jeg umiddelbart JA! da jeg ble bedt om å kåre månedens Trafotalent.
Eir Vatn Strøm - Min Elskede (ny miks)
27 sekunder etter å ha trykket «play» er jeg bergtatt. I løpet av de 4 minuttene og 14 sekundene som dette lydsporet varer, maler Eir frem et musikalsk landskap som ikke bare fenger og er vakkert å lytte til - jeg opplever å bli invitert inn i et rikt univers.
Lyden til Eir har kontrasterende kvaliteter, som i feil hender fort kan spenne bein under hverandre. Men i «Min Elskede» styrker kontrasten mellom elementene hverandre; med dette mener jeg at slik Eir behersker stemmebruk, kontrollen over instrumentet, muliggjør lytterens opplevelse av lekenhet. Vokalen springer uanstrengt og elegant gjennom varierte landskap og terreng. Samtidig formidler innholdet i teksten en sårbarhet, som også kjennes autentisk. Hver tone som vokalen berører, føles nær og tett innpå. Kanskje er dette delvis grunnet nikket til erkenorsk tradisjonell folkesang, som man sjelden finner i internasjonal pop-produksjon. Samtidig trekker de elektroniske elementene i musikken bevisstheten min fremover og ut i en global samtid. Som lytter tas jeg bort fra leiligheten min i Gamlebyen og ut i norsk natur, ut på vidda, opp et fjell, ut på havet.
Verket treffer meg som lytter fra flere vinkler. Jeg ser for meg at dette sporet fort kan plukkes opp av en DJ som vil gjøre den dansbar - og at dette er en lett jobb. De iboende kontrastene mellom nært og fjernt, norskt og internasjonalt, organisk og elektronisk, forsterker hverandre på mesterlig vis.
Det er derfor en stor glede å annonsere at Eir Vatn Strøm er månedens Trafotalent!
Det er forøvrig mange talenter på denne skjønne plattformen som har delt sine arbeider denne måneden, så jeg har tatt meg den frihet å nevne noen flere.
Nikolai Hanh Næss - SKRTIBERTY
Hahn Næss graffiti av frihetsgudinnen på Liberty Island fanger blikket mitt av flere grunner. Ansiktet hennes er «sprayet over» - en tilsløring som jeg assosierer med en slags anonymisering, evt. en skam - være det gudinnen selv som vil skjule sitt leende, eller kunstneren som ikke orker se henne i øynene. Lady Liberty kan sies å være søster til Lady Justice i amerikansk kultur, noe av det nærmeste nasjonen kommer hedenske guder. «Justice is blind» heter det, men i dette verket kan vi kanskje se for oss at det samme gjelder for frihetsgudinnen. Jeg digger det!
Gard Sture - Selvportrett i Lenestol
Sture har jeg hatt gleden av å se flere av verkene til tidligere, da jeg hadde en måned som Trafomentor. Selvportrettet her, i sittende helfigur (bortsett fra tærne), er både oppstilt og avslappet. Skyggene og foldene i buksebeina, samt tekstilet i stolen kommer særskilt godt frem.
Oda Thowsen - Frokostrundtykke
Thowsen har brukt et digitalt medium til å skape et verk som visuelt oppleves som et maleri. Og et svært godt et. Bruken av gult og oransje spredt utover og langs hver søm i bildet, som refleksjoner av solstråler, gir gnistrende liv til det stillestående.
Se verket her:
Skrevet av Martine Johansen