Sondre Sjølie er en ung tegner og student som lar seg inspirere av alt fra undergrunnstegneserier til Theodor Kittelsen. Men akkurat Photoshop prøver han å unngå. – Kall meg gjerne gammeldags, sier han.

Trafo ber ham like godt begynne med det grunnleggende.

– Tja, det helt grunnleggende om meg er vel at jeg heter Sondre Sjølie og kommer fra ei lita krok i Nes kommune som heter Fenstad. Det er cirka en times tid med bil unna Oslo, og det ligger ganske landlig til. Hele barndommen var jeg stort sett omringet av jorder og skog, noe jeg føler meg ganske heldig for. Jeg har hvertfall tenkt det siden jeg flyttet til Oslo for et par år siden. Når jeg ser tilbake på det er det ganske idyllisk, på en slags folkelig og nasjonalromantisk måte, selv om det å vokse opp ute på «landet» også kan by på en rekke utfordringer.

Min bakgrunn er noe jeg ikke tenker så mye på, i og med at jeg prøver å være så fremtidsrettet som overhodet mulig. MEN, Jeg vil vel si at min bakgrunn er ganske lik som folk flest. Barneskole, ungdomsskole, videregående, folkehøgskole og nå videre utdanning på Einar Granum Kunstfagskole. Så får vi se hva fremtiden bringer. Det er den som er interessant.

Alle tegner når de er små, men de fleste slutter på et eller annet tidspunkt. Når gikk det opp for deg at det var kunst du ville drive med?

Jeg har fått høre av mine foreldre at jeg har tegnet siden jeg var gammel nok til å holde en blyant. Det var aldri et definerende øyeblikk som fikk det til å gå opp for meg at det var kunst som min greie. Det har nok vært små drypp gjennom hele barndommen som har holdt det gående.

Så lenge jeg kan huske har jeg vært både frelst og forbannet av en stor fantasi. Jeg drømmer meg stadig bort og har en tendens til å forsvinne litt i min egen verden. Tegning har vært min måte å avbilde den fantasien og de dagdrømmene jeg går rundt med i hodet. Sånn sett tror jeg at jeg hadde blitt klin kokos og kavane bananas hvis jeg ikke hadde en måte for å fått utslipp på, hehe.

Det mest definerende øyeblikket jeg kan komme på er da jeg vant teaterbilletter i 6. klasse fordi jeg kom på førsteplass i en tegnekonkurranse, og dette ble lest opp mitt i timen. Jeg fikk applaus av klassen og greier, og jeg følte meg ordentlig tøff! Jeg kunne ikke løpe noe fort, og sugde ganske hardt i gym, men TEGNING fikk jeg til! Hvis vi virkelig skal starte med psykoanalyse, så er det kanskje derfor jeg fortsatt holder på. Jeg tegner nok litt for å få aksept av andre også, ikke bare for å få utløp for fantasien.

Er du en sånn som tegner hele tiden eller blir det mest når du trenger å få noe gjort?

Jeg tegner så ofte jeg kan, noe som fremdeles er for sjeldent. Livet består dessverre også av husvask, jobb, søvn, matlaging og andre bagateller som kommer i veien. I en perfekt verden får jeg mat, drikke og penger servert på sølvfat slik at jeg hadde hatt mulighet til å sitte og tegne hele tiden.

Kan du fortelle hvordan en typisk dag ser ut på Einar Granum Kunstfagskole? Finnes det noe sånt som typiske dager?

En typisk dag på Granum for meg er å ramle inn i klasserommet litt for sent, ta meg en kaffe og sette meg ned å jobbe med oppgavene som står på planen for dagen, enten det er illustrasjon, akt, kroki eller fargestudier m.m. Så går det mot lunsjtider, og da sitter jeg ofte å skravler høl i hodet på vennene mine mens vi prøver å finne ut av hvem som ikke har vasket kjøkkenet denne gangen, eller hvordan i hule heiteste man skal klare å dra i land det prosjektet vi har startet på denne uken. Etter det er det mer jobbing.

For å bli god på det man liker å gjøre, må man gjøre sinnsykt mye av det. Så jeg prøver å jobbe så målrettet og disiplinert som jeg klarer, selv om det ikke er alltid er like lett.

Det er også verdt å nevne at en typisk dag på Granum er en BRA dag! Jeg storkoser meg på skolen, og nå som jeg går i andre klasse forsøker jeg å være der så mye som mulig.

I bildene dine ser man spor av alt fra undergrunnstegneserier til surrealisme. Hva er dine viktigste inspirasjonskilder?

Det er et morsomt spørsmål! Jeg liker så mangt, men undergrunnstegneserier og surrealisme (gjerne kombinert) er vel kanskje bare toppen av kransekaka. Det er viktig med et bredt spekter av inspirasjonskilder. Stjeler man litt herifra og litt derifra, så sitter man igjen med noe nytt og unikt til slutt.

Jeg kan jo ramse opp noen spesifikke inspirasjonskilder: Jeg er veldig inspirert av Christopher Nielsen og hans tegneserier. «To trøtte typer» ler jeg høyt av! Jeg digger Jamie Hewlett, tegneren bak Gorillaz-karakterene. Jeg er forelsket i stilen og humoren til John R Dillworth, mannen bak «Tapper, den pysete hunden» som er en stor del av min barndom, og min aller første introduksjon til skrekkfilm. Theodor Kittelsen er også en enorm inspirasjonskilde, og egentlig nok en introduksjon til skrekk og gru. Hans skildringer av tusser og troll og norsk natur er helt utrolige. Nevnte jeg at jeg liker skrekk og gru?

I det siste har jeg vært inspirert av tegneserien «Meg and Mogg» av Simon Hanselmann. JO! Også er blir jeg hele tiden fascinert og inspirert av miljøet rundt meg på skolen. Folk er kjempeflinke, og overgår seg selv for hver dag som går.

Du er en av ganske mange unge kunstnere som bruker fanzine-formatet. Hva er det som gjør at fanziner fremdeles er en greie i vår digitale tid?

Hmmm, vanskelig å si. Jeg kan bare svare for meg selv. For min del er jeg så himla lei hvor digitalt livet mitt har blitt. Jeg er alltid noen få tastetrykk unna all kunsten i hele verden, at det noe veldig tilfredsstillende ved å ha et hjemmelaget og analogt fanzine i handa. Det er litt som å sette på en vinylplate på en måte. Fanziner er noe man putter tid og kjærlighet inn i, og det aller, aller beste med det er at det er et begrenset antall av hver utgave. Når du har et fanzine, så har du det for alltid (med mindre du søler noe på det, men da er det nesten som om det enda mere verdt).

Fanziner er også et ganske løst og ledig medium. Du kan putte hva enn du vil inn i det, og det publikummet er mye mer snevert enn hvis du legger det ut på Instagram for alle doom-scrollers å se. Kunster-til-publikum-forholdet er mye mer personlig. Det er hvertfall det jeg liker best med å lage zines.

Tidligere i år laget du en slags dagbok i fanzineformat. Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter det prosjektet?

Jeg sitter igjen med at samarbeidsprosjekter kunstnere i mellom er gull verdt. Det var nemlig ikke dette prosjektet, og derfor tok det uendelig lang tid å fullføre. Men jeg er storfornøyd med hvordan prosjektet endte opp. Neste gang jeg lager zines, og det er ikke lenge til, hint hint, følg med, så er det flere folk inkludert!

Jeg lærte også at det å være litt personlig og åpne seg nesten alltid blir godt tatt imot. Selv om det kan være litt skummelt.

Jobber du også i digitale formater?

Jeg prøver å unngå det så mye som mulig. Jeg er en stor tilhenger av å gjøre ting analogt og tradisjonelt. Kall meg gjerne gammeldags. Det hender jeg må innom Photoshop en gang i blant, men det er absolutt ikke min favorittdel av den kunstneriske prosessen. Det kommer vel rett bak promotering av verkene mine, tenker jeg.

Hva er planene dine på kortere og lengre sikt?

På kortere sikt er planen å holde på med det jeg elsker mest i hele verden: Sitte og tegne tegneserier og lage bilder. Jeg skal driste meg til å søke på KHIO, og jeg krysser fingrene for at jeg kommer inn. Jeg ønsker også å publisere tegneserie-konseptet mitt om Egghead og Baltazhar. To skakk-kjørte ungdommer som ikke passer helt inn.

På lang sikt ønsker jeg å erobre hele verden.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo har betydd, og betyr mye for meg, fordi det knytter sammen kunstnere fra hele landet og skaper et miljø for kreative sjeler der vi kan dele og lære av hverandre. Det synes jeg er kjempefint!

Jeg har brukt Trafo for å få støtte til prosjekter jeg har ønsket å holde på med, og det å få stipend betyr jo bare at det er noen der ute som ønsker å se deg lykkes, og vil hjelpe deg i mål. Og DET! Det syntes jeg er kjempe kjempe kjempefint!

Du kan følge Sondre videre på profilsiden hans og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.