Det har vært veldig spennende å utforske alt som har blitt lastet opp på Trafo.no i desember. Det er veldig interessant å se hva dere holder på med og så fantastisk å se så mye forskjellige uttrykk og kunstformer. Det er mange dyktige kunstnere og verk som er verdt å nevne.

En sann glede å se, lese, og lytte!

Arbeidet jeg vil kåre til denne månedens Trafotalent er filmen
Månestråle av Christian Ryssdal.

Han har regissert (og skrevet?) en vakker og stillferdig film om vennskap og forsoning, og hvordan mennesker man møter kan ha stor innvirkning på deg, selv ved et kort møte.

Jeg er veldig imponert over modenheten i filmspråket. Og det er tydelig at han har plukket med seg dyktige folk ved å lage denne filmen. Som f.eks fotograf, klipper og med-regissør Sandra Utby, og skuespillerne Viggo Solomon og Vebjørn Skovli Berg.

Jeg er veldig imponert over at han tør å la kameraet hvile lenge på karakterene, for å bygge opp intensitet, og man blir som seer umiddelbart fanget av filmen, selv om den, spesielt i starten er svært stillferdig. Han har brukt tid på å la kamera hvile på karakterene, og omgivelsene, som bygger en intensitet som gjør seeren nysgjerrig på hva som skal skje.

Sosialrealismen som kunne vært ubehagelig eller for pompøst er løst på en veldig god måte. Og han har regissert skuespillerene veldig godt, der ingen overspiller eller underspiller, det hele føles veldig ekte. Manuset er også godt, og de har ikke forhastet seg i dialogene.

Det er sjelden man blir berørt av en film, men denne satte følelsene i sving. Hva som egentlig skjer på slutten er åpen for tolkning. Jeg skal holde min for meg selv, men jeg synes dette var særdeles godt jobbet! Jeg er helt sikker på at dette er et navn vi kommer til å se mye av i norsk film i fremtiden.

Ellers vil jeg trekke frem noen fotografier av November Skutle:

nyfødt - jeg vokste opp i din seng. nå er du i min.

Her synes jeg komposisjonen i bildet er både vakker, intim og hverdagslig, men sier så mye likevel.

Det er pride-flagg som vitner om noen som begynner å bli forsont med seg selv. Og rommet, utsnittet og fargene gjør at jeg ikke blir mett av å se på bildet som er et godt tegn. Jeg føler jeg er tilskuer til noe veldig privat, men blir også veldig interessert i hva som egentlig hender i dette bildet.

Jeg vil også trekke frem Untitled av samme kunstner. Jeg liker godt komposisjon i dette arbeidet, og synes det intime utsnittet av det kroppslige er veldig interessant, og kunne godt tenke meg å se mer av dette.

Jeg vil også trekke frem noen verk av danseren Ellinor Ødegård Staurbakk som er fra prosjektet Wild Women og hvor hun danser en karakter basert på myten om La Loba. Halvt menneske halvt ulv.

Og Unwind med et magnetisk foto av Sigrid Erdal. To fascinerende fotografier, med en bevegelse og uttrykk som jeg ikke blir mett av å se på.

Til sist vil jeg nevne Tuva Vik sitt dikt Ekebergsparken, 18. desember kl. 13.10.
Beskrivelsen av de skjøre følelsene hun bærer på, og omgivelsene rundt er så inderlige og krystallklare. Og som leser blir jeg plassert midt i hendelsesforløpet i Ekebergparken. Veldig godt utført!

Ellen “Sea Change” A. W. Sunde