Som gjestementor har det vært utfordrende - og litt skummelt faktisk - å gi tilbakemeldinger til noen man ikke kjenner, fordi man ikke helt kan vite hvordan tilbakemeldingen treffer. Samtidig har jeg vært opptatt av å være støttespiller mer enn kritiker, fordi det å dele noe man har skapt selv er fryktelig sårbart og krever stort mot. Jeg har derfor valgt å ikke komme med dyptgående analyser, men betraktninger og umiddelbare reaksjoner.

Når alt kommer til alt, så har det først og fremst vært et privilegium å få servert så mange vidt forskjellige bidrag fra så mange spennende stemmer. Jeg nøler egentlig med å trekke fram noen, fordi jeg opplever at samtlige bidrag har en kunstnerisk verdi. Allikevel vil jeg nevne Emma Pernille Nordals Mitt Lass, en knyttneve av en slamtekst både i skriftlig og i muntlig form. Hen har levert flere tekster den siste måneden, og utmerker seg som en sterk og tydelig stemme med et mål om å sette ord på ting og følelser det ikke finnes ord for.

Alma Edit Hauge har også utvist stor skaperkraft og vilje til å eksperimentere den siste måneden, særlig traff fotografiet med tilhørende tekst Atten meg.

Til slutt vil jeg trekke frem Amalie Larsens maleri Nicht Mich med sin overveldende detaljrikdom.

Hovedbudskapet mitt etter en måned som gjestementor, er at jeg er så glad for at det finnes en plattform som Trafo.no, der unge kreative kan få tilbakemeldinger fra mentorer og fra hverandre. Kunsten kan være en ensom beskjeftigelse, og da er det viktig og nyttig å ha et godt nettverk. Det har vært en glede å se når medlemmene kommenterer og støtter hverandre, mer av det!

Lykke til videre alle sammen! Fortsett å skape!

Marius Leknes Snekkevåg