Hvem er du?

Hei! Jeg heter Jo Mikkel Sjaastad Huse (f. 1991) og bor og arbeider i Oslo. Jeg jobber som billedkunstner med bakgrunn fra tekstverden og som revyinstruktør. Utdanningsmessig har jeg tatt bachelor ved Kunstakademiet i Bergen, master i Oslo, to år skriveskole i henholdvis Bø og Tromsø, og nå avslutter jeg for tiden en ettårig postmaster ved Kungl. Konsthögskolan i Stockholm – som handler om kunst i offentlig rom, eller i tilknytning til store byggeprosjekter og lignende. I tillegg til å arbeide med kunst i studioet mitt, jobber jeg ca. 40% som resepsjonist og kunstvert ved et kunstsenter – hvor jeg tar imot folk, selger billetter og prater med besøkende.

På fritiden liker jeg å lese artikler på nett, se på dyr på internett, henge rundt med venner, gå litt på tur, sykle, dra på utstillinger, synse om politiske spørsmål, byutvikling og kapitalisme, og kaste bort litt for mye tid på finn.no…..

Hvilke uttrykk er det du jobber med?

I hovedsak arbeider jeg idébasert med skulptur, tegning, musikk og tekst – som samles i installasjoner eller performative arbeider.

I arbeidet mitt er jeg blant annet interessert i dyras posisjon i den menneskelige verden. Liksom hvordan plassen de får, og måten vi behandler, og har behandlet dem, forteller mer om oss enn det forteller om dyra. Jeg er også opptatt av spørsmål om arbeid og fritid, og hva slags politikk og filosofi som ligger bakom de systemene vi som samfunn, og verden, har på plass for å styre med det.

Mange av arbeidene mine bruker besjeling for å fortelle historier. Altså at jeg lar skulpturer eller objekter prate – enten veldig konkret gjennom f.eks en tegneserie av en sekk som snakker om å bære, eller en bil som snakker om å briste. Eller mer abstrakt – i form av bruksobjekter som gis personlighet, eller å skrive en kioskroman som fungerer som et slags talerør for mange forskjellige tanker og ideer… (sorry om det ble litt abstrakt)

Jeg skisser alltid mye i veldig små og uforpliktende formater, på post-it-lapper eller i knøttsmå notatbøker – bare skriver ned små tekstbiter, tanker, ideer, og tegner små dyr eller potensielle skulpturer, bittesmå tegneserier. – og ofte mange år etterpå, finner noen av disse små skissene form som svære skulpturer eller totalinstallasjoner. Det er noe med at du bare kan tegne en kampestein full av små bronseskulpturer på en post-it-lapp på noen minutter, og så har man liksom «laget» en gigantisk skulptur på flere tonn.

L. Moon – The Secret File (2021)

Hva har du å lære bort til Trafos medlemmer?

Jeg tror jeg kan lære bort litt av hvert om litt av hvert! Som en kunstner som ikke på noen måte har klart å bestemme meg for ett spesifikt medium, eller én spesiell måte å jobbe på – håper jeg at jeg kan komme med input fra mange forskjellige felter, og leve meg inn i folks forskjellige metoder.

Med mye erfaring fra å jobbe i forskjellige gruppekonstellasjoner, og å måtte hjelpe hverandre, gi feedback, og utarbeide og bearbeide ting sammen, tror jeg at jeg er sømmelig grei på å se forbedringspotensialer, uten å underkjenne arbeidet som er lagt ned.

Jeg håper å kunne gi folk noen nye blikk på ting, å kunne utfordre ideer litt, stille noen vanskelige, men balanserte spørsmål. Jeg er ikke fan av kritikk eller tilbakemelding som er veldig negativ, eller som ikke tilpasses kunstnerens og kunstverkets egne premisser. Det er ikke noe vits i å ønske seg et maleri når noen jobber med skulptur, f.eks.

Alt i alt håper og tror jeg at jeg kan inspirere til å tenke litt annerledes, at jeg kan få gitt noe presis tilbakemelding på konseptuelle rammeverk, eller helt konkrete tanker og forslag om arbeider i tekst, musikk, skulptur og tegning. Men mest av alt håper jeg at jeg klarer å få noen til å tenke noe nytt, at noen blir inspirerte, at noen skjønner noe eller problematiserer noe eller begynner å undre på noe de ikke gjorde fra før.

Hvilke forventninger har du til oppholdet ditt som gjestementor?

Jeg har jo selv vært litt på trafo.no som yngre, og synes det er et heidundranes bra sted! – min forventning er å se spennende kunstuttrykk i tidlige og sene stadier, å se håp og talent – og forsøk og usikkerhet – i salig blanding. Jeg tror at det kommer til å bli like lærerikt for meg som for de som får noe feedback fra meg. Jeg tror det kommer til å bli slitsomt og gøy, og at jeg kommer til å bli rørt, le og undre, og kverne hjernen godt og lenge i møte med ting som jeg føler noe om, men som er vanskelig å finne ord for! Alt i alt – så ser jeg for meg en spennende og underlig start på sommeren, og mange fine møter med duggfriske kunstneriske arbeider og prosesser :)

Jo Mikkel Sjaastad Huse