Hei. Jeg heter Nils.
Jeg har sett på alle bidragene deres for mai og prøvd å finne en vinner av månedens trafotalent. Det klarte jeg, men før vi dykker ned i verkene deres ville jeg bare si en ting:

Siden de fleste av dere ikke vinner så må jeg minne om at jeg kun er én person med begrensede forutsetninger for å sette pris på akkurat din kunst, så selv om du kanskje ikke har vunnet denne måneden så er det stor sannsynlighet for at jeg har satt pris på ditt bidrag. Med dette så håper jeg at alle sammen fortsetter å finne glede og mening i å være kreative mennesker på denne blaute steinen som flyter rundt ei glødende kule av ild.

Vinneren av månedens trafotalent er:
Zakarias Nikolai Meyer Øverli med sin komposisjon Lodz fremført av Grossband.

Første gang jeg hørte dette tenkte jeg «kult sound og underlig tema». Det er ikke helt sant fordi når jeg hører på musikk så tenker jeg svært sjelden noe egentlig, men jeg forestiller meg at jeg tenkte det. Det jeg derimot faktisk gjorde da jeg hadde hørt Lodz første gang var at jeg satte den på én gang til rett etterpå. Nå har jeg nok hørt den nærmere 10 ganger og jeg hører den akkurat nå mens jeg skriver disse ordene. Det er en innspilling med enorm gjenbruksverdi. Jeg legger merke til noe nytt å sette pris på hver gang jeg hører den. Det er så mange spennende lyder og leker!

Det høres ut som overskudd og samtidig en iver etter å finne det punktet der de presterer på kanten av hva de mestrer. Dette er knallgode musikere!

Masser av vilje og temperament blandet inn med at de har det gøy sammen og erter hverandre musikalsk i en katt og mus jakt hvor de både tar og gir plass. Mitt favorittøyeblikk er når det peaker rett før temaet vender tilbake før avslutning. Denne gangen i motsatt rekkefølge sammenliknet med starten av låten, noe jeg syntes var snedig og litt overraskende. Effektfull og leken landing etter ei skikkelig utblåsning.

Utrolig godt levert Zakarias, Ask, Tarald, og Steinar og gratulerer så mye med månedens trafotalent!

Honorable mentions til:

Adam og Adam av Andreas Collins. Wow. Her ligger det en nærhet i teksten. Andreas har klart å få ned alle disse forskjellige følelsene på en måte som oppfattes som intet mindre enn virkelighet. Virkelighet som noe subjektivt med plass til å romme kontrasterende følelser, frustrerte spørsmål og anklager i møte med en personlig urettferdighet.

Jeg lot meg virkelig rive med av dette diktet. Av og til når jeg leser en tekst så får jeg en følelse av at forfatteren skriver for å imponere leseren, men i dette tilfellet opplever jeg at diktet er skrevet som en nødvendighet fra forfatterens side. Det er tøft gjort å skrive noe så rått og personlig. Å bruke ekte følelser som kjernen i teksten kommer nok med en pris, men ender og opp med å bli en fantastisk prestasjon som er i stand til å gjøre inntrykk og inspirere andre. Du er modig, Andreas og akkurat nå føler jeg meg litt modigere.

Palle.
Jeg cringer litt av dette, men noe sier meg at det er litt av meningen og humoren bak denne sangen om en idealistisk pornofilmregissør. Det finnes mange som har gjort seg kjente i norge med liknende humoristiske låter og jeg tror helt ærlig at det kanskje er plass til Henrik Haukland Våge også. Jeg spår at dette er en pakke som noen vil like veldig godt og de som ikke liker den trenger ikke oppsøke den. Jeg vet ikke om Henrik har produsert og spilt inn denne låta selv, men siden det ikke er nevnt andre navn så antar jeg at han har gjort mye selv. Det kan tyde på at bak den køddete teksten så ligger det en hardtarbeidende fyr som trakterer flere instrumenter og er glad i å skrive låter. Det tror jeg at han kan komme langt med, og viktigst av alt så høres det ut som han har hatt det veldig gøy!

Sushi av Frøya Mork

Sushi av Frøya Mork er imponerende utført. Jeg liker godt hvordan teksturen i risen og skjellene på havfruen er så detaljrike og forseggjort samtidig som at skyggene i bildet er røffe og skriblete. Den fantasifulle og litt religiøse undertonen i havfruen og spisepinnene blir utbalansert med den nøkterne kullstiftstilen og det ordinære ved å skulle spise sushi. Det er dramatisk og morbid, men likevel realistisk tegnet i en hverdagslig setting hvor det kan virke som at vi er tilstede i tegningen fra perspektivet til hen som skal til å spise. Jeg liker det og mister matlysten.

Hallen av Andrea Dietrichson. Hun har åpenbart et godt øye for struktur og tematikk i bildene sine. Sjekk ut fotoserien hennes «Pyramiden», bli fascinert, og søk opp «Pyramiden svalbard» for å finne ut av hvor i helvete disse bildene er tatt. Håper du fortsetter å finne spennende locations og viser verden gjennom din linse. Forventningene er høye og jeg heier på deg!

Dialogen God sklie av Andreas Moldung fikk meg til å tenke på min beste venn, og hva er vel bedre enn det? Magnus heter han. Vi har sånne samtaler som dette om alt mulig og selv om det aldri blir så morsomt at vi ler høyt, så setter vi begge veldig pris på å snakke ufiltrert og seriøst om useriøse små temaer – slik man bare kan med sin beste venn. Ja. Det er noe lettbeint og smittende med stemningen i denne dialogen om ei god sklie og av og til så kan det være litt deilig at det er så enkelt.

Er ikke så glad i å namedroppe, men i dette tilfellet så kan jeg ikke la være å trekke frem Naiv.Super av Erlend Loe som er en av mine favorittbøker.

Så når du får meg til å tenke på både den og Magnus så kan jeg ikke annet enn å takke for at du delte denne lille teksten, Andreas. Du er en humørspreder med observasjonsevnene intakt!

26xdobbeldusch av Andrea Storm-Syslak

Upretensiøst og stilig! På dette bildet ser du 26 flasker dubbeldusch. Jeg har telt dem og det står i tittelen. Dette er fakta og nå må vi leve resten av livene våre med denne infoen i skallene våre. Anbefaler å telle dem selv om du nå vet hvor mange det er. Kanskje du forventer å bli overasket, men det er faktisk nøyaktig 26 stk. «Nye freshe bilder med karaktér og kreativitet ligger rett foran nesa på oss og det er jævlig enkelt!» føler jeg Andrea Storm-Syslak forteller meg med dette bildet, og kanskje hun har rett i det, selv om hun aldri har sagt det.

Mai av Dennis Sørvik

Denne var rå, Dennis Sørvik! Kjempekul stil med masse guts! Ut ifra hvordan du har tatt bilde av tegningen din - litt på skrå i et skeivt perspektiv med litt rot liggende rundt, så får du meg til tro at du ikke er typen som sitter og ruger og tweaker på tegninger i lang tid. Det er noe spontant og umiddelbart med hele pakka og det digger jeg. Det føles ferskt og usminket. Figuren din er så røff og stygg og ærlig at den får meg til å føle meg overfladisk og stiv, litt som å komme over-dressed til en fest.

Denne tegningen er unapologetic og øyeblikkelig - bare gønner på med masse selvsikkerhet og sjarm og det respekterer jeg.

Gratulerer med et fantastisk talent og en egen stil!

Nils Jørgen Nilsen