ENDELIG FERDIG! SÅ KJEDELIG!
Sånn har jeg det ofte med prosjektene mine - det er helt på slutten at jeg skjønner hvor gøy det var å være midt oppi det. Jeg er ikke nødvendigvis så nostalgisk av meg, men det er i den skapende prosessen jeg finner mest drivkraft. Når da et prosjekt blir fullført så kaster jeg meg gjerne inn i en ny oppgave heller enn å beundre mitt eget verk - MEN det kan være utrolig gøy å spekulere litt i hvordan eller hvorfor noe ble til akkurat slik det ble. Det er ikke alltid det finnes så enkle svar på alle disse spørsmålene rundt kreativitet, men det er jo desto mer interessant å snakke om.

Som utøver selv er jeg blitt mer bevisst rundt hvordan jeg sjelden har en masterplan om et ferdig produkt, men heller at jeg gjør mange valg på impuls / intuisjon. Det er ikke før etterpå at jeg kan lage meg opp en mening rundt hva jeg kan ha tenkt i prosessen frem til det ferdige produktet. I øyeblikket så vet jeg ikke alltid hva jeg driver med, men det kan være en følelse av flyt. Jeg prøver å møte meg selv med en nysgjerrighet og åpenhet - det samme jeg har ønsket å møte dere med.

Når jeg da har satt meg godt til rette om kveldene for beundre alle verkene som er lagt ut i det siste på trafo så kommer det opp mange spørsmål om hvordan deres kreative prosess har vært. Dette skjer fordi dere har klart å lage noe som fascinerer meg. Det blir et uvanlig direkte og ærlig møte når dere gir så mye av dere selv. 
Aller helst hadde jeg ønsket å være tilstede akkurat i øyeblikket dere skapte verket, men det er ikke så verst å få lov til å spørre og grave om det i ettertid heller.
Det har vært så kult å se hva dere kan lage ut av ingenting! Dere er så modige!
Hvor kommer alle disse ideene fra? 
    Hva slags flyt var du i da du lagde dette bildet? 
        Hva tenker du selv bak denne teksten?
            Hva føler du om tematikken du har valgt deg?
                Er det irriterende at jeg lurer på så mye??

Noen ganger er jeg vel så interessert i menneskene bak kunsten som verket i seg selv. Oftest er jo ikke skaperne tilstede til å svare for seg slik dere er her på trafo, sånn sett har dette vært en helt ny opplevelse for meg. En veldig hyggelig opplevelse!

For en måned siden skrev jeg i introduksjonen av meg selv at jeg gledet meg til å finne ut av hva en gjestementor er. Hvis jeg nå skulle svart på hva som har føltes viktig for meg i den rollen, så er det at jeg har kunnet være nysgjerrig på hvem alle dere er - bli kjent med dere gjennom bidragene dere har lagt ut.
Det har vært kjempegøy å skrive til dere, spørre om alt jeg lurer på, rose dere - og ikke minst heie på dere! 

Jeg håper at dere, slik som meg, fortsetter å finne drivkraft og mening i å lage ting. 
Én av dere her inne på siden sa noe veldig klokt:

«Jeg har stor glede av andres kunst, så jeg vil teste å dele litt tilbake»

Dette perspektivet likte jeg veldig godt. Når du gir noe av deg selv så kan du uten å vite det klare å treffe noe i andre. Dette er viktig. Vi trenger andre mennesker rundt oss som kan få oss til å føle oss forstått og hørt på de følelsene vi har. Tekst, tegninger, bilder, film, musikk, teater osv. har en evne til fremkalle denne effekten gjennom dere som kunstnere.
Dere lager en kontakt mellom tanker og følelser som ikke helt finner sin plass i en travel og effektiv hverdag. 
Tenk at noe så vakkert kan skapes her på trafo.no! Tenk at dere klarer det. Det er fantastisk!

Takk for meg. Vi sees neste gang!