Denne måneden har jeg fått æren av å se, høre og lese alle de fine bidragene på Trafo i august! Det er gøy å se hva som lages, hvordan unge kunstnere tenker og hvor mange ulike måter det er å uttrykke seg på. For meg har kunsten stor verdi når det treffer meg på et følelsesmessig plan. Alle bidragene jeg trekker frem her har gitt meg en ekstra følelse eller vekket noe i meg. August har bydd på intrikate tegninger, stemningsfylte bilder, hjerteskjærende tekster, humor og mye lidenskap. Kunstneren jeg vil trekke frem som månedens TrafoTalent i august er Vilde Sofie Hjemås, spesielt hennes digitale tegning «Even og kunsten».

«Even og kunsten» - Vilde Sofie Hjemås. Digital tegning, 2023. Inspirert av tegneren Lynda Barrys «How to Look at Art».

Jeg kjenner meg igjen her. Går på museum, stiller seg opp slik de i bildet gjør, endre ansiktsuttrykk for å imitere det man ser i bildet. Kanskje dette gjør at vi forstår verket bedre? Ansiktsuttrykket til jenta i de første to rutene er så herlig ærlige og gjenkjennelige at jeg tok meg selv i å legge hodet litt på skakke selv første gangen jeg så den. Streken er enkel, leken og tydelig. Mer kreves ikke av en god tegneseriestripe. Øynene på jenta er uttrykksfulle og får meg til å bli interessert i karakteren. Hun virker ekte og nysgjerrig, noe som får meg til å ville se mer. Håper du har flere av disse Vilde Sofie og at vi får se dem.

Det var vanskelig å velge en favoritt så jeg vil også trekke frem disse bidragene:

«Ingen Tittel» - November Skutle 

Dette bildet fascinerer meg veldig. Det er noe med foldene i huden som får kroppen til å få en slags stofflig egenskap og dramatikken i kontrasten som gjør at jeg ikke klarer å slutte å se på bildet. Jeg faller ofte for svart hvitt bilder og særlig om de er litt provoserende. Stemningen minner meg om bandet Placebo og spesielt fra samlealbumet Once More With Feeling.

«Veps på papir» - Simen Skard Almaas

De siste årene har jeg latt meg fascinere mer og mer av insekter. Dette maleriet er både skarpt og subtilt. Vepsen har en fin form og plasseringen gjør at man nærmest ser den krype oppover et fiktivt vindu i bakgrunnen. Fargevalget på vepsen kombinert med de kjappe strekene gjør at insektet for meg virker litt mindre farlig. Den grønne, blå og oransje fargen harmonerer skikkelig fint sammen.

Til slutt vil jeg dra frem Grete Marie Svensen sitt dikt «Tårer på ruta». Fra ett knust hjerte til ett annet så setter dette ord på mye jeg også har følt de siste årene. Følelsen av å holde tilbake selv om man egentlig vil rope høyt, men lar være fordi det ikke gjør situasjonen noe bedre er så tung og vanskelig å uttrykke. Grete Marie får i mine øyne det til med dette diktet. Setningen som traff meg midt i mellomgulvet var «Jeg vil ikke virke desperat, men det er jo absolutt det jeg er». Denne setningen kan overføres til mye i livet, men spesielt i relasjonen mellom mennesker som prøver å finne ut om de vil leve sammen.

Tusen takk for at jeg fikk være dommer for august! Håper å se mer til alle kunstnerne i fremtiden og ønsker dere masse lykke til!

Kaia Hortemo Skåttet