November er alltid en lang måned. Sakte, men sikkert forsvinner dagslyset og varmen fra sommeren. Hver av de 30 dagene er kortere enn den som kom før. Det er også en måned for å være syk, for å ligge i sengen. Denne november har koronaviruset også gjort et comeback i mine kretser, men det som i 2020 var en tragedie var denne gangen bare en farse, en irriterende feber og en påminnelse om hva viruset en gang var.

På tross at jeg ikke er begeistret for november, har jeg vært litt mer fornøyd denne gang fordi jeg har fått lov til å dykke ned i Trafo.no. Å være gjestementor er først og fremst en veldig inspirerende oppgave. Det er de unge kunstnerne som beveger seg raskest, som er mest utforskende og utviklende.

Blå Plast av Naomi Kaehler

Da jeg begynte, tenkte jeg at jeg måtte konsentrere meg om tekstene, at det var det jeg kunne best. Og det har vært en mange gode tekster publisert på trafo i november, som Alme Edit Hauges «Snø» og Håvard Vikingstads «07.11.23». Men det er de visuelle kunstformene som har dominert. Og selv om dette ikke er mitt eget fagfelt, har jeg virkelig latt meg imponere av mange, blant annet fotografiene til Naomi Kaehler og Elise A. Kornum. Noe av det mest fengslene jeg så på trafo denne måneden var maleriene til Liam Ek og Carl-Fredrik Glittenberg Stray, og ikke minst collagene til Astri Elgethun (de kunne jeg brukt som bokomslag!).

Lykkelige mennekser av Astri Elgethun 

Det er alt i alt veldig mye bra som er delt på trafo i november, men jeg vil samtidig komme med en oppfordring til trafos unge brukere. Å være kunstner, uansett sjanger, er også å være en del av et fellesskap. Det å bli kunstner handler også om å tre inn i dette fellesskapet. Ofte var jeg alene i kommentarfeltet, det synes jeg er synd. Det er en god øvelse i å se og å snakke om andres verk. Kommenter mer, så blir du også en bedre kunstner selv.

Jeg stikker innom iblant også videre, vi sees.

Fredrik