Danser og kostymedesigner Synne Maria Lundesgaard kårer November Skutle til månedens TrafoTalent for desember. Synne trekker også frem verk av Erik Pelin, Frøya Mork, Michael Grainger, Christian de Bruin og Dennis Sørvik som gjorde inntrykk.
Å kåre månedens Trafo-talent har vært en stor glede; det har gitt meg sjelden innsikt i hva som rører seg i og tenkes på av en rekke unge, drevne utøvere. I tillegg har det også vært til inspirasjon og videre motivasjon i min personlige kunstneriske praksis; gjennom et maleri med vakkert balansert fargevalg, i den ukonvensjonelle vinkelen til et fotografi, gjennom slående ordvalg i et dikt. Takk! Jeg har både blitt imponert av kvaliteten på arbeidet, og rørt av hvor utilslørt og sårbart mye av det er. Det er magisk å være i kontakt med et miljø med så mye å gi.
Som månedens Trafo-talent har jeg gleden av å utnevne November Skutle med hens fotografi “drypp”. Gratulerer, November!
"drypp" av November Skutle
Om “drypp”:
Vi observerer en person i fosterstilling under vannoverflaten. Sollys treffer huden hens, og gjør at den gløder. Vannet rundt er mørkt, og vi kan ikke se havbunnen.
Dette er et bilde det er godt å hvile øynene på. November, med dette verket, gir rom for det vakre og estetisk tilfredsstillende. Dette finnes blant annet i balansen mellom de kalde fargetonene i øverste halvdel og de varme i den nederste, og i den myke, nesten selvlysende skikkelsen til personen som er avbildet. Samtidig har bildet noe uggent ved seg, en følelse av at noe ikke er helt som det skal være. Sett gjennom vannets slør, har ansiktet mistet definisjon, og fotografiobjektet fremstår noe umenneskelig og fremmed. Gjenskinnet i vannoverflaten gjør oss bevisst på barrieren av vann mellom oss og denne personen; i avstanden som skapes ligger en iboende tristhet - om jeg snakker til hen, ville ikke ordene mine bli hørt. Jeg opplever en følelse av utrygghet, ved at noen er fanget til uendelig tid i et fremmed element, uten tilgang til oksygen. November har på vakkert vis plassert denne personen mellom to verdener.
Jeg fryder meg i assosiasjonene som oppstår i møte med “drypp”. Jeg tenker på maleriet “Ophelia”av Sir John Everett Millais, der en kvinne flyter i en elv, minutter før hun drukner og dør. Det minner meg om å lese Tarjei Vesaas, på grunn av den atmosfæriske blandingen av det mørke, det vakre og det ukjente. Og ikke minst tas jeg tilbake til ungdoms-traumen ved å se Leonardo DiCaprio synke sakte ned og forsvinne i sort hav i “Titanic”. Jeg synes det er en utrolig styrke når et verk inviterer oss på reise i vårt indre sinn, enten det er til tungtveiende verk fra kunsthistorien, til populærkultur eller til opplevelser fra egne liv. Dette får November til med glans.
November har en rekke verk liggende ute på Trafo, som jeg anbefaler alle å ta en titt på. Hen har stor variasjon i stil, og det blir spennende å følge med på deres videre arbeid og interesser. Igjen - gratulerer til November Skutle som månedens Trafo-talent!
I tillegg har jeg lyst til å trekke frem noen flere spennende verk som gjorde inntrykk:
"9-åring i svarte kister" av Erik Pelin
“9-åring i svarte kister” i av Erik Pelin:
Dette diktet traff meg i brystet, og er en følelsesladet refleksjon på tre vers, rundt grusomheten og meningsløsheten av livene som går tapt - ikke minst barneliv - i Palestina. Et viktig arbeid, spesielt nå.
“Tid og stad” av Frøya Mork:
Et utrolig godt maleri, med klar bruk av symbolikk. Blikket mitt trekkes i hovedsak til det runde, karakteristiske ansiktet som på samme tid uttrykker både noe fryktsomt, og en humrende glede.
“Ole” av Michael Grainger:
Det oppstår en spennende kontrast i dette fotografiet: den nesten nakne kroppen er sårbar, men gjennom å sentrere Ole’s tatoveringer - som kan oppfattes som emosjonelt og symbolsk ladede - skapes det spenning gjennom motsetning.
"Abuelito" av Christian de Bruin
"Abuelito" av Christian de Bruin:
Dette er et kjært portrett av en eldre mann i et bybilde. Jeg synes fargebruken er vakker, der mannen i sentrum av kanvas fremheves av de sterke blåtonene, som er i kontrast med det røde og oransje i verdenen utenfor.
“Balettar” av Dennis Sørvik:
Denne lille tegningen har mengder med sjarm, og selvfølgelig traff den litt ekstra ettersom jeg selv er danser. Dennis har en unik strek med iboende humor, som minner noe om verkene til Amiya Kahn-Tietz. Gleder meg til å se mer!
Tekst av Synne Maria Lundesgaard