Det har vært lærerikt og spennende å være gjestementor på Trafo denne måneden og ikke minst, utrolig inspirerende! Jeg har prøvd å trekke frem et par enkelte verk som har gjort inntrykk på meg som gjestementor. Det var ikke lett, da det har vært utrolig mange gode verk.

Nok noe av det første jeg kom over, og som jeg gjentatte ganger har vendt tilbake til for å lytte på er låta “MOTHMAN” av ASTRALYA, bedre kjent som Melissa Sagen. Utrolig fett nummer, hvor jeg hørte både unmastered og mastered versjonen og synes begge var utrolig gode. Unmastered versjonen har en raw feeling som virkelig kler nummeret. Jeg fikk noen referanser til Crystal Castles tidligere album, fra 2008 og 2010. Også er det litt Lana Del Ray over stemmen til Melissa Sagen som er veldig kult. Jeg liker oppbygningen på sangen og hvordan hun bryter den ned. En spennende cocktail som jeg ikke kunne få nok av.

“Melk på bordet” av Eira Filtvedt 

Det var utrolig mange fine fotografier og malerier som gjorde inntrykk på meg. Bildet “Melk på bordet” av Eira Filtvedt har en deilig melankolsk stemning over seg. Det er en fin linje mellom noe hverdagslig absurditet og samtidig så fanger det opp en form for giddelaus holdning til livet. Det er sølt noe melk, men det er ikke så viktig at det tørkes opp med det samme. Det får meg til å reflektere omkring tid og våres samfunn hvor alt skal gå fort. Her går ting langsomt. Gabrielle Tapio har med sitt dokumentariske bilde “Paris sine gater” fanget et sårt øyeblikk av kontrasten i våres verden. Det vekker oppsikt og kan skape muligheten for dialog omkring "de usynlige" i samfunnet. Både Joachim Nygaard Jernbergs foto “Nødutgang” og Amina Hofset Solbakken sitt bilde “Bestefar” ga meg en cinematisk stemning, og kunne lignet "still-fotos" fra filmer.

 “Vinternatt” av Anne Sofie Sundal Hafstad

Et maleri som tok pusten av meg var “Vinternatt” av Anne Sofie Sundal Hafstad. Et utrolig flott maleri med så mye liv og bevegelse i penselstrøkene som får bildet til å se helt levende og magisk ut. Det er som om det puster og man kan nesten merke at vinden blåser bare av å titte på det. En urkraft innkapslet i maleriet som gjorde stort inntrykk!

 “Paris sine gater” av Gabrielle Tapio

Til slutt vil jeg gjerne uttrykke min dypeste takknemlighet til dere som har delt deres kunst med meg. Det er ikke lett å avsløre sin kunst og dermed sin sjel, spesielt ikke overfor fremmede! Men jeg er overbevist om at det er strengt nødvendig for at man som kunstner kan vokse og utvikle seg og oppnå sitt fulle potensial. Selv om jeg bare har fremhevet noen få av dere her, har jeg vært imponert over det generelle nivået og har blitt veldig inspirert av den mangfoldige kreativiteten jeg har opplevd i deres verk. Mange takk for at dere inviterte meg inn!

tekst av Thjerza Balaj