– Tid og sted er faktorer som definerer fotografiene mine for meg, sier den unge fotografen Amina Hofset Solbakken. Hun er spesielt opptatt av å ta bilder av dem som står henne nær.

– Jeg heter Amina, er 20 år og er fra Sandvika, i nærheten av Oslo, begynner hun når Trafo ber henne fortelle om seg selv. – For tiden bor jeg hjemme og jobber på Oslo Foto. Jeg jobber der kun når jeg er hjemme, ettersom jeg ellers bor i Bergen.

Det siste året har jeg studert litt forskjellig i Bergen, og for et år siden gikk jeg på analog fotolinje på Fana Folkehøgskole, som er like utenfor Bergen.

Når begynte du å interessere deg for foto? Hva var det som fikk deg i gang?

Min interesse for fotografering begynte for omtrent syv år siden, da jeg bevisst begynte å ta bilder. Det startet som en hobby jeg kunne bruke tiden min på, og har utviklet seg til å få en større betydning enn det over tid.

Jeg ser ikke lenger på fotografiet kun som en hobby, men som en kunstform der jeg både kan uttrykke meg selv, og gjøre minner og mennesker evige. Ved å fotografere menneskene rundt meg, gir jeg både dem og stundene jeg fotograferer en evig varighet. Det er dette jeg liker aller best med fotografiet, og det er også årsaken til at jeg tar portretter av personer som står meg nær, som mine besteforeldre.

Jeg printer også ut portrettene jeg tar, slik at både jeg selv og de jeg har fotografert har en fysisk kopi av fotografiet. Slik kan den jeg portretterer se fotografiet av seg selv og fotografiet får et lenger liv.
    
Da jeg først begynte, fotograferte jeg hovedsakelig naturen. Jeg tar fremdeles slike bilder, men foretrekker portretter fordi jeg synes det er mer spennende med mennesker som motiv. Jeg har fotografert andre mennesker og sjelden rettet kameraet mot meg selv tidligere, men forsøker dette for tiden, som et prosjekt knyttet til min identitet.

Ved å rette kameraet mot meg selv, har jeg et ønske om å uttrykke meg selv i større grad gjennom fotografiet og å bli bedre kjent med meg selv.

Kan du velge ut ett eller flere av bildene dine og fortelle litt om hvordan det ble til og dine tanker rundt dem?

Tid og sted er faktorer som definerer fotografiene mine for meg. Disse to fotografiene er blant mange fotografier jeg tok hos besteforeldrene mine rundt juletider i desember 2022.

Fordi jeg tok mange fotografier på samme sted over et kort tidsrom og det er personlige fotografier som betyr mye for meg, er det gitt at disse fotografiene samlet har blitt til en serie.

Jeg tok fotografiene fordi jeg ønsket å ha fotografier av besteforeldrene mine og huset deres i dokumentarisk stil. Det er et sted de har bodd lenge, som jeg har besøkt i hele barndommen og som jeg derfor knytter til besteforeldrene mine og alle minnene jeg har derfra. Fotografiene betyr mye for meg, og jeg er glad for at jeg har dem.

Akkurat nå er jeg i en prosess der jeg lager zine av fotografiene som utgjør denne serien.

Stemmer det at du tar flest analoge bilder? Hva er det som gjør at du foretrekker det fremfor å jobbe digitalt?

Det stemmer. Jeg fotograferer nesten kun analogt, med både fargefilm og sort-hvitt. Det jeg liker med analog fotografi, er hvor lite jeg selv oppfatter det som at jeg må ta stilling til det tekniske med kamera. Jeg kan det som trengs for å stille riktig i forhold til lys, men det er ikke uendelige valg av innstillinger, som jeg føler at det er ved digitale kameraer.

Derfor opplever jeg at jeg kan fokusere på det kunstneriske ved fotografiet i større grad, også fordi det ikke er mulighet til å se bildene før de er fremkalt.

Samtidig føler jeg at jeg får gjort dette ved å bruke digitale kompaktkameraer, ettersom disse heller ikke har mange innstillinger jeg må forholde meg til.

Vet alltid folkene dine når du tar bilder av dem eller gjør du det noen ganger i smug?

Som oftest vet de jeg fotograferer at jeg tar bilder av dem fordi jeg spør om det eller fordi de ser meg ta frem kameraet og ta bilde av dem.

Samtidig hender det jeg tar bilder uten at de vet om det, at de ikke legger merke til det eller ser kameraet. Slike bilder liker jeg godt, fordi de fremstår som mer dokumentariske og mer «ekte», ettersom de man portretterer ikke er fullstendig klar over at de blir fotografert. Jeg opplever at dette kan være vanskeligere å gjøre, fordi det fort blir åpenbart når man tar fram kameraet.

Hva synes familien om at du deler bilder av dem?

Det virker ikke som at familien er så opptatt av at jeg publiserer fotografier av dem. Min tilnærming til fotografiet er som kunst, og jeg deler bilder som jeg er fornøyd med, også de jeg kjenner en emosjonell tilknytning til av personer i familien min.

De vet at jeg driver med dette som en kunstform og de aller fleste synes det derfor både er greit at jeg fotograferer dem og at jeg publiserer fotografiene.

Hva er forskjellen på å dele bilder på denne måten og på sosiale medier?

Jeg opplever Trafo som en plattform der unge kunstnere blir sett og tatt på alvor. Derfor benytter jeg Trafo til å publisere fotografiene mine og for å ta til meg de nyttige tilbakemeldingene som mentorene gir.

Ettersom jeg ikke opplever sosiale medier som like seriøst, publiserer jeg flere av fotografiene mine der enn jeg gjør på Trafo. Jeg bruker ikke sosiale medier til egen kunstneriske utvikling, som jeg gjør med Trafo, men for å vise fotografiene mine til bekjente.

Du tar også bilder av naturen og små, spontane øyeblikk. Hva er det du prøver å fange i slike bilder?

Jeg tenker ikke veldig konkret på noe jeg har lyst til å fange når jeg fotograferer spontane øyeblikk. Det er mer at jeg ser noe, enten det er et dyr eller en komposisjon eller noe annet, og at jeg synes det er fint og derfor ønsker å fotografere det. Så blir det enten kult eller ikke.

Det er kanskje derfor disse fotografiene mine som er tatt spontant også fremstår som det. At det er ikke en større baktanke bak det enn at jeg synes noe er fint og derfor vil ta vare på øyeblikket i et fotografi. Samtidig tas de veldig raskt, jeg får en tanke om å ta de og har kort tid på meg før komposisjonen endres.

Hvilke ambisjoner har du for fotograferingen?

Jeg ønsker å arbeide mer målrettet med fotografering ved å tilegne meg egne prosjekter og å gjennomføre disse, slik at jeg kan arbeide med noe konkret i en slags prosess der jeg kan være kreativ. Jeg har ikke arbeidet veldig målrettet med fotografi, men har tatt litt bilder her og der.

Samtidig forsøker jeg å uttrykke meg selv og min identitet i større grad gjennom fotografiet. Fram til nå synes jeg ikke at jeg har uttrykt meg selv gjennom fotografiet i så stor grad som jeg kunne ønske. Samtidig har jeg ikke hatt behov for det før nå. Jeg ønsker derfor å utvikle det fotografiske uttrykket mitt videre og å se mer av meg selv i fotografiene jeg tar.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo betyr mye for meg. Jeg publiserer fotografiene mine for å ta til meg mentorenes tilbakemeldinger og innspill, og bruke dette i den kreative prosessen for å utvikle meg. Mentorenes tilbakemeldinger og innspill inspirerer meg til å fortsette å utforske og være kreativ, og det er også inspirerende å se det andre unge skaper. Jeg er takknemlig for at Trafo finnes, fordi det er en plattform der unges kunst blir sett og tatt på alvor, og for mulighetene plattformen gir.

Du kan følge Amina videre på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.