Christian Ryssdal sine ambisjoner er klare: Han skal bli filmregissør og hobbypoet. Trafo har slått av en prat med ham om filmen og poesien og forskjellen på de to tingene.

For å begynne med det helt grunnleggende: Hvem er du, hvor kommer du fra og hva slags bakgrunn har du?

Jeg heter Christian Strand Ryssdal. Oppvokst i Asker utenfor Oslo og utdannet som manusforfatter på Norsk Skuespiller Institutt i Oslo. Jeg blir 26 år på fredag denne uken.

Når begynte du å skrive?

Jeg lærte ganske sent å skrive for hånd da jeg gikk på barneskolen. Før det hadde jeg likt å lage tegneserier på papir og dikte opp egne historier for å se potensialet i dem. Det hendte faktisk et par ganger da jeg var veldig liten at jeg hadde så levende drømmer om natten at jeg tegnet dem ned på papir med fargestift.

Jeg var en av de siste som lærte å lese og skrive, men da jeg lærte å lese bokstaver, tok det av. Jeg husker enkelte av mine første tekster fremdeles, de hadde ikke særlig kvalitet men noen av dem er ganske morsomme. 

Er det noen spesielle forfattere eller filmskapere som inspirerer deg?

Jeg er veldig glad i chileneren Roberto Bolano, Karl Ove Knausgård og den ganske unge filmskaperen fra Belgia, Lukas Dhont. Jeg har kun sett «Close» (2022) av han, men den topper alle mine favoritter av film. Peter Jackson er også en filmskaper etter mitt hjerte.

Roberto Bolano og Knausgård skriver med en herlig apetitt og innlevelse, og de skyr konvensjoner for hvordan man skal strukturere en tekst. Det digger jeg.

Lukas Dhont og Jackson får skuespillerne til å gløde, og dialogen deres er poetisk og vakker. Sånt er verdt å etterleve i film.

Kan du velge ut en av tekstene dine og fortelle litt om hvordan den ble til og dine tanker rundt den?

Jeg har en tekst på Trafo som heter «Sommeren med Monica». Selve innholdet er inspirert av egne følelser rundt en person, en jeg møtte første gang om sommeren. Metrikken styres av at jeg hører på musikk når jeg utvikler diktet videre fra en idé. Da øker intensiteten, i dette eksemplet blir det kanskje litt mye av alt.

Men det er jo også meningen, for å beskrive hvor absurde og overveldende slike følelser er. 

I fjor ble du kåret til årets TrafoTalent etter å ha laget kortfilmen «Månestråle». Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter det prosjektet?

«Månestråle»-filmen fikk meg til å se alle mulighetene som eksisterer i film, og hvordan film som en kollektiv erfaring binder folk sammen og skaper dype vennskap. Den var fantastisk å jobbe med. Mye skyldtes også flaks og riktig valg av skuespillere og stab.

Kanskje du kan fortelle litt om hvordan du jobber. Er for eksempel et dikt noe som kommer til deg i et rush mens du skriver, eller er det noe du jobber frem mer metodisk?

Jeg skriver diktene på mobil-notater og ofte på vei fra et sted til et annet, T-banen er vanligst. Det er en fin måte jeg kan bruke for å rømme litt fra andre tanker.

Å jobbe med et teater- eller filmmanus er kanskje noe helt annet? Hvordan er den prosessen?

Etter at jeg sluttet på manusskolen, fikk jeg en ganske annen tilnærming til manus og utvikling av film. Jeg liker veldig godt David Lynch sine tanker om den kreative prosessen, at man faktisk må utvikle kreativiteten og innholdet før man begynner å drøfte form for det som skrives.

Film appellerer mest til synet, selv om også lyd er veldig viktig. Det tenker jeg på når jeg skriver manus. At dialogen ikke blir for løs og overforklarende. Teater er omtrent motsatt, der er hørselen i fokus mener jeg. En av mine beste opplevelser fra Det Norske Teatret hadde veldig gode lydeffekter på scenen. Dette påvirker hvordan jeg vil skrive for film og teater. 

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå skal jeg søke støtte til en kortfilm om selvmordsforebygging. Den heter «Snøhvit» og et gammelt utkast av manuset ligger ute på Trafo.

Hvilke ambisjoner har du for skrivingen? Er det manusforfatter eller poet du skal bli?

Jeg drømmer om å bli filmregissør og hobbypoet.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo er så brukervennlig, motiverende og tilgjengelig. Jeg blir glad og inspirert av å se alt som publiseres, og jeg besøker nettstedet flere ganger i uken. Så jeg håper den vokser. 

Du kan følge Christian videre på profilsiden hans. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.