Da jeg skulle bla meg gjennom bidragene fra mai 2024 så falt blikket mitt ganske umiddelbart på
«Skisse» av Lea Nome.

Jeg la først merke til ansiktsuttrykket til jenta, så konsentrert hun ser ut. Er det en appelsin eller
klementin hun skreller? Og den litt bredbeinte posituren, selv i skjørt, så naturlig i øyeblikket, som om
hun ikke vet at hun blir malt. Også hunden, da, som tigger? Og hva er under det ene beinet hennes?
Ligger det en avis eller et blad på gulvet? Og bak henne en vaskebøtte? Våtservietter på bordet? En
klementin til? Tar hun en spisepause i vårrengjøringa? Skal ikke hunden få noe? Gi noe til hunden da! Ute
er himmelen blå, men hun må være inne? Spise frukt, vaske, rydde? Skal hun flytte ut, kanskje, reise. Skal
hun pakke noe inn i avisa? Det er en forventning i ansiktet hennes også. Det er noe som må gjøres før
noe annet.

Det er så mange kule detaljer som gjør maleriet levende. Fargene er nydelige, det grønne og røde og blå i
forskjellige toner. Spesielt liker jeg fargesjatteringene på jentas skjørt og håret hennes. Den dramatiske
streken er herlig. Det er gøy å se at unge kunstnere også leker seg med den ekspresjonistiske stilen.

Gratulerer, Lea, som månedens Trafo-talent! Jeg håper på å se maleriene dine i et galleri en dag.

"Skisse" av Lea Nome

Andre minneverdige bidrag er «Svanen» av Amina Hofset Solbakken. Vakkert analogt foto, vil rose det
utrolig fine fargespillet og hvordan hun har fanget lysrefleksjonene i vannet. Svanen som bildets
midtpunkt skaper en kul kontrast. Et godt fanget øyeblikk! 

"Svanen" av Amina Hofset Solbakken

«Blå» av Frøya Mork. Et skikkelig uttrykksfullt portrett med rå skyggelegging.

"Blå" av Frøya Mork

«Jeg håper mamma drømmer» av Ingrid Vigerust Kallestad. En original måte å skrive om savn. Rytme og
gjentagelser gjør diktet svært bra!

"Jeg håper mamma drømmer" av Ingrid Vigerust Kallestad

Tekst av Unnveig Aas