Som maler finner Simen Skard Almaas inspirasjon i både musikken, sosialantropologien og andre malere. Hos ham møtes mennesker og teknologiske artefakter i todimensjonale, men spill levende flater.

– Jeg er 22 år og kommer fra Asker, men har også bodd deler av livet i Serbia og Libanon, forteller Simen når Trafo tar kontakt for å bli litt bedre kjent. – Jeg har alltid likt å lage ting, enten det har vært maleri, tegning eller å spille musikk. På videregående gikk jeg musikklinja og fortsatte på jazzlinja på Trøndertun folkehøyskole. Etter det ble jeg tipset av en kompis om å søke Strykejernet Kunstskole i Oslo, hvor jeg gikk et år.

– De siste to årene har jeg studert til bachelor i sosialantropologi ved NTNU, men kanskje malt litt mer enn studert.

 «Ja, her er jeg»

Det er jo sånn at alle barn tegner og maler, men flesteparten slutter når de kommer i tenårene. Hvorfor har du fortsatt?

Jeg tror en viktig faktor er at jeg har hatt foreldre som har skjønt hva jeg har likt å holde på med og som har heiet det frem. Jeg har også besteforeldre som er kunstinteresserte, og på den måten har jeg vært på mange utstillings- og museumsbesøk igjennom barndommen.

Jeg kan også huske at mange voksne, da jeg tegnet som barn, fortalte meg at jeg aldri måtte slutte. Kanskje fordi de selv angret på at de hadde sluttet? Jeg tok det hvertfall til meg og har fortsatt å tegne siden.

Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg erfart hvor viktig det har vært for meg å holde fast ved kunsten. For meg har tegning alltid vært noe jeg har kunnet slappe av med og som har gjort meg glad – og sånn er det fortsatt. 

 «Assorterte frukter»

Hvordan trives du i Trondheim? Finnes det et kunstmiljø for unge der?

Trondheim har vært en fantastisk by å bo i. Selv har jeg ikke kommet inn i noe spesifikt kunstmiljø der, men fått mange gode bekjentskaper igjennom musikk; spilt i band, vært med i musikkredaksjonen i studentavisa, lagd plateomslag og liknende.

Samtidig er det mange plasser i Trondheim som byr på spennende kunstopplevelser. KuK, Trondheim kunsthall og Trondheim senter for samtidskunst har mange spennende utstillinger som er helt gratis! Samtidig er det masse mindre gallerier på Svartlamoen som har bydd på mange flotte opplevelser.

I det hele tatt er Trondheim en by som bugner over av kreative og fine folk overalt som ønsker å skape og få i gang ting. Et veldig inspirerende sted å være.
 
Hvilke muligheter opplever du at unge har for å få stilt ut arbeidene sine?

Jeg opplever at mulighetene er der, men at man må være ganske frampå og grave en del for å finn ut av det. Jeg har likevel vært med på noen gruppeutstillinger. Første var igjennom Kunsthall Oslo sin sommerutstilling, som er et fantastisk tilbud for unge kunstnere.

Etter å ha flyttet til ny by synes jeg derimot det har vært vanskeligere, og i våres måtte jeg ty til å ha egen utstilling i leiligheten min i Trondheim. Men jeg tror mulighetene er der om man er tålmodig og tør å spørre.

Når det er sagt, savner jeg likevel flere lavterskeltilbud som kunne gjort det enklere for unge kunstnere å få stille ut. 

Fra utstillingen hjemme hos Simen i Trondheim

Bildene dine tar ofte utgangspunkt i det hverdagslige: kjøkkenet på hybelen, rulletrappene på Oslo S, Kiwi. Hva er det som gjør at du trekkes mot denne typen motiver?

Jeg har lenge interessert meg for små øyeblikk som utgangspunkt for å diskutere et større fenomen. Dette er kanskje også noe som er blitt mer åpenbart for meg gjennom det antropologiske perspektivet. Den kjente norske antropologen Thomas Hylland Eriksen sitt uttrykk «små steder, store spørsmål» mener jeg sammenfatter mye av måten jeg tenker rundt også motivene jeg drar inspirasjon fra.

Jeg tror det er viktig å ta stilling til de enkle, og på overflaten ubetydelige øyeblikkene, som utgjør den verden vi lever i.

«Mamma og pappa»

Så det finnes et overlapp mellom sosialantropologien og kunsten?

Absolutt! For meg har det å studere antropologi vært helt avgjørende for hvordan jeg jobber nå. Helt grunnleggende handler antropologi om å se verden på en litt annen måte og her mener jeg det er utrolig mange overlapp med kunst.

Jeg vil spesielt trekke frem faget teknologi-antropologi som jobbes frem i Trondheim. Dette har vært et utrolig spennende fagområde som har hjulpet meg å formulere mye av det jeg har ønsket å formidle igjennom kunsten min tidligere.

Faget ser hvordan stadig mer av verden fremtrer som objekt. Teknologien sees som noe kulturspesfikt, og er noe som utfordrer oss til å kartlegge og forstå verden som kalkulerbare entiteter. Denne måten å se verden på er jo en som dominerer mye av vår tids måte å se og tenke om verden på.

Kunsten mener jeg derimot kan tilby et alternativt syn på verden – en der alt rundt oss består av så mye mer enn det vi kan måle og telle – en der alt ikke er stykkevis og delt.

Er det noen spesielle kunstnere som har inspirert din tilnærming til maleriet?

Jeg trekker inspirasjon fra en rekke steder. Når det kommer til maleri, er det likevel noen perspektiv som har vært spesielt viktige for meg. Flatheten ved maleriet som kritikeren Clement Greenberg er kjent for, er noe jeg legger vekt på i maleriet. For meg er dette spesielt synlig hos Leonard Rickhard og hans todimensjonale tilnærming til maleriet.

For min del har det vært viktig å være bevisst hvilket materiale jeg jobber med og hvorfor. Det er viktig at maleriet ikke forstås kun som en direkte avbildning, men at jeg også jobber og understreker flaten og flatheten i maleriet bevisst.

Leonard Rickhard avbilder også ofte scener av mennesket og naturen i møte med teknologiske artefakter. Denne samhandlingen og samtidige fremmedgjøringen av mennesket er noe som også inspirerer mange av mine motiver.

«Asbjørnsens gate 22»

I tillegg til malingen og tegningen har du også studert musikk. Er det sånn at du nå har valgt bort musikken til fordel for det visuelle?

På en måte kan man si det. Men jeg ser egentlig de som to uttrykksformer som fungerer ganske likt, hvertfall på et personlig nivå, når jeg jobber. Jeg er også litt imot tanken om at noe må gå på kompromiss med noe annet og har troen på at det er plass for å kunne gjøre litt av alt.

For meg er visuell kunst og musikk en plass som tillater meg å slippe meg løs. Med visuell kunst føler jeg spesielt at det er såpass få begrensninger at jeg ikke trenger å være like selvkritisk. Musikk har jo kanskje større krav til teknikalitet og utførelse.

Når det er sagt, lager jeg fortsatt mye musikk og håper at jeg kan inkorporere det i et prosjekt om det passer seg!

Hvilke ambisjoner har du for kunsten din på sikt?

Først og fremst er det å fortsette å ha det gøy med det – det er den beste motivasjonen man kan ha. Samtidig har jeg nå kommet inn på kunstakademi etter tre iherdige år med søking.

Jeg håper det betyr at jeg kan senke skuldrene litt i å vite at jeg nå har minst tre år med spennende erfaringer. Med denne muligheten håper jeg å kunne ha fullt fokus på kunsten, utforske og få teste ulike måter å presentere ideer på. Gjerne sette opp flere utstillinger også – hvis folk i tillegg liker det, er jo det kjempestas!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Da jeg bestemte meg for å starte på et «ordinært» studie, var jeg bekymret for at jeg ville miste motivasjonen i det jeg drev på med. I periodene der motivasjonen var lav, har Trafo vært et sted der jeg kunne se hva folk over hele Norge har holdt på med og se at man ikke var alene om å holde på med kunst.

For meg er det utrolig viktig å ha en arena for å prate med folk om kunst, utveksle tanker og ideer, og Trafo har vært viktig i å fylle dette behovet.

Trafo er også et helt fantastisk sted å legge ut noe uansett hvor man er i prosessen. Jeg tror mange kan føle seg usikre på om det de lager er rart, bra eller kult. Det å få positive og konstruktive tilbakemeldinger fra mentorer med vidt ulike bakgrunner og perspektiver, har vært utrolig nyttig i perioder der jeg har tvilt på det jeg jeg har holdt på med.

Du kan følge Simen videre på profilsiden hans. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.