Forfatter Erlend Wichne er gjestementor for september. Han ser fram til sin tid som mentor og håper å kunne lære bort tålmodighet, ærlighet og toleranse.
Hvem er du?
Jeg er oppvokst i Mandal og har nettopp flytta tilbake etter femten år i Oslo, Tromsø, Kristiansand, Audnedal, Bayeux (Frankrike) og Aix-en-Provence (Frankrike). Jeg er selvstendig næringsdrivende forfatter, skribent, oversetter, tekstarbeider, redaktør og arrangør. Jeg har en samboer og to barn. Sjøl kommer jeg fra en søskenflokk på fem gutter. Foreldrene mine er og var lærere.
Jeg kom inn i skrivinga da jeg bodde i Bayeux i Frankrike og hadde lite penger og stor nysgjerrighet. Jeg har aldri gått på skriveskole, men derimot tatt en doktorgrad om det norske gjendiktingsbegrepet.
Hvilke uttrykk er det du jobber med?
Jeg jobber med litteratur: både egen og andres; både poesi og sakprosa; både oversatt og norsk; både på radikalt bokmål og haltende nynorsk; både opplest og veldig stille; både med jevn høyremarg og i fantastiske formasjoner på boksida.
Som forfatter har jeg reist ulike steder i verden og fått delta på både festivaler og skriveopphold. Jeg har gitt ut to diktsamlinger og en roman, men foretrekker å holde meg i sjangerkonvensjonenes marger. For tida holder jeg på med innspurten på mi neste diktsamling. Etter det skal jeg skrive ei sakprosabok om muntlig oversettelse, altså tolking.
Som gjendikter har jeg også reist litt, hovedsakelig til Frankrike og på festivaler i Norge. Jeg gjendikter i all hovedsak fra fransk til norsk og jobber for det meste med poesi. (Men jeg har oversatt noe filosofi og noen romanutdrag også.) Jeg liker å jobbe med postkolonial litteratur. Dessuten har jeg vært en del i Marseille og liker godt det jeg har fått oppleve i poesimiljøet der. Begge disse litteraturene kan godt være både stille og varsomme, men muntligheten er aldri langt unna.
Nå er jeg redaktør i Lo forlag. Jeg elsker å planlegge og gjennomføre større prosjekter og kuratere utgivelsesrekker eller litterære arrangementer.
foto av David Konecny
Hva har du å lære bort til Trafos medlemmer?
Tålmodighet? Ærlighet? Toleranse?
Tålmodighet fordi alle kunstformene jeg kjenner krever dette av den som ønsker å skape noe som andre kan elske.
Ærlighet fordi en kunstner ikke bør holde seg sjøl for narr.
Toleranse fordi man må være god med seg sjøl og ha forståelse for at ikke andre ser det man sjøl ser.
Dessuten har jeg såpass mye erfaring med mange sider av litterært og kulturelt arbeidet at jeg både skal kunne gi god tilbakemelding til de som jobber med tekst, og forhåpentlig klare å si noe relevant om verkene til de fleste.
Hvilke forventninger har du til oppholdet ditt som gjestementor?
Jeg forventer å bli overraska og bli stilt overfor noe jeg ikke umiddelbart forstår. Jeg forventer også (av meg sjøl) at jeg skal gjøre innsatsen som kreves for å komme nærmere de kunstverkene jeg skal møte. Jeg ser veldig fram til dette.
tekst av Erlend Wichne