Jeg har hatt æren av å være TRAFO-mentor i oktober, og som alltid er det spennende å få innblikk i hva som opptar dere.

Noen verk har jeg kunnet gi umiddelbar respons. Andre har jeg måttet vende tilbake til flere ganger. Det kan være krevende å sette ord på hva som gjør at noe treffer en, særlig når uttrykkene deres favner så bredt. Jeg håper tilbakemeldingene mine har gitt dere noe meningsfullt å ta med seg videre. Ta til dere det som resonnerer og ignorerer resten!

Denne måneden har mange utforsket det nære gjennom fotografier: Det er krøllete sengetøy og skjorter, tomme lenestoler, nærbilder av hud og kropp, mennesker som portretteres i intime øyeblikk og bilder av deres umiddelbare omgivelser. Det er flere fotografier som viser fraværet av et menneske som nettopp har vært der. Man kan nærmest kjenne lukten av dem i sengetøyet gjennom dataskjermen. Andre fotografier slipper oss helt inn i rommet sammen med fotografen, til og med inn i dusjen! Vi kommer tett på mennesker, føflekker, hudfolder og ryggvirvler. Det har også vært flere sårbare tekster og malerier som har gjort dypt inntrykk.

Kanskje har vi ekstra behov for nærheten nå, når så mange voldsomme ting skjer i verden. Det er lett å bli motløs når man følger nedslaktingen av sivile palestinere, daglig ser døde barn gjennom telefonskjermen, eller hører vitnesbyrd fra Sudan om kvinner som begår selvmord i hopetall fordi de heller vil dø enn å risikere seksuelle overgrep. Nylig erklærte Taliban at det er forbudt for kvinner i Afghanistan å la stemmene deres høres av andre kvinner. Nok et tiltak for å hindre dem i å organisere seg og stå opp mot den systematiske undertrykkelsen de utsettes for.

Jeg har tenkt mye på ansvaret som følger friheten vi har i Norge. I mange land risikerer mennesker alt for å heve stemmen sin. De av oss som ikke risikerer noe, lar ofte være. Her finnes det et mulighetsrom for kunsten. Hvordan kan vi bruke den til å belyse det som skjer i verden med et poetisk blikk? Hvordan kan vi som kunstnere skape rom for dialog og muligheter til å komme nærmere hverandre? Mange er redde for å nærme seg det som er politisk, men jeg tror det er viktig for vår relevans at vi forsøker. 

Som alltid kommer jeg til slutt med en liten oppfordring om å fortsette å støtte hverandre, kommentere på andres verker og utnytte muligheten denne plattformen gir til å lære av andre og starte nye samarbeid! 

Takk for en fantastisk måned her på TRAFO! Jeg gleder meg til å følge dere videre!

tekst av Therese Aune