Det har vært en glede å få oppleve alle bidragene som har blitt publisert på Trafo i løpet av november. Tusen takk til alle kunstnere som deler sin kunst! Jeg føler meg inspirert og tankefull etter å ha sett arbeidene som har blitt publisert. Det å få oppleve unge kunstnere som er så genuine og personlige gjennom kunst, er kanskje ekstra viktig å se akkurat nå i et kunstnorge som har kjent på mye kutt dette året.
For det å møte på ren og skjær skapertrang, det inspirerer til å skape mer.

Månedens Trafo Talent for november er Musikkverket “La oss falle” av Marie Lemme    
Låten “La oss falle” ga meg gåsehud helt fra første setning. Marie Lemme fremfører med egen stemme og en trollbindende tekst om det å falle for et annet menneske. Gitarmelodien og Maries lune stemme er så helhetlig og godt å lytte til. Og mest av alt får teksten deg til å bøye hodet og lytte ekstra godt etter. Hun leker med ord som på en elegant måte endrer seg til nye bilder i fantasien. “La oss falle” trekker deg inn i et parallelt univers et sted inni deg selv, henter frem bilder og syr dem sammen til et stort og komplekst bilde. Sangen sitter igjen i kroppen lenge etter at den har sluttet å spille. Dette er en gave til alle som lytter.  “La oss falle” er en del av Marie Lemme sin EP, som heter “Liten, bli Stor” som kom ut 22. august 2024. Her er det flere nydelige verk som er lagt ut av artisten på Trafo. Jeg anbefaler å lytte til resten av albumet på Trafo.      
 


Ellers vil jeg trekke frem tre andre verk fra november:

"Rød mann og medborgerskap" av Solveig Gunnarsen    
Diktet gir en følelse av å kunne lese tankene til en person. Ordene kastes usensurert mot deg i korte, harde trekk. Teksten tar for seg middelmådighet og de store og små valgene i livet som former hvem du er. Hvor høyt skal man egentlig sikte? Komfortsonen er nettopp komfortabel, skriver Solveig Gunnarsen.
Ordene hun bruker er i hvert fall ikke meningsløse. Diktet får frem følelser og minner fra veiskiller fra mitt eget liv, og de flettes inn til lyskrysset der denne kunstneren også står og ser opp mot den ildrøde mannen. Dette diktet er hardt og ujålete. Verden kan kjennes umulig og uhåndterlig, har det egentlig noe å si for klima om du begynte å plukke opp søppel fra bakken, eller handler det mest om deg selv? Takk for diktet!  

"Et brukt-kupp" av Joachim Nygaard Jernberg    
Dette bidraget får det til å rykke i munnvikene. Fotografiet av Joachim Nygaard Jernberg står svært godt sammen med hans beskrivelse ved siden av arbeidet, som er utformet som et dikt. Akkurat dette fotografiet av kunstneren fikk meg til å stoppe opp på grunn av den spennende komposisjonen og den rene fargebruken. Vi ser to støvletter som stivbeint ligger oppå en retro sofa. Sprekkene i skosålene er midtpunktet, dette er et kjent fenomen under godt brukte favorittsko. Alt i bildet er fra samme tidsånd: Fotografiet fremkaller den innestengte lukten av bruktbutikk. Det er kanskje en tilfeldighet, men fotografiet har kun rød som farge og ellers gråtoner i seg. Dette skaper en spennende kontrast som både fremhever, men også gjør de gamle objektene vi ser på friskere i uttrykket. En skulle trodd at en rød sofa og høye skinnstøvletter uunngåelig blir et seksuelt bilde. Men sprekkene i skosålene som gliser mot oss setter fort en stopper på det. For et kupp- og for et blinkskudd!

"Postkort fra Howth" av Vilde Østerholt Willeke    
Dette kunstverket er en vev og et fotografi utstilt ved siden av hverandre. Motivene er av et naturlandskap av fjell med vill blomstereng. Det kan se ut som begge motiv er det samme, eller ihvertfall at veven er inspirert av fotografiet ved siden av. Det er spennende hvordan både fotografi og vev jobber med kontroll: veven har en oppspent ramme som tråden må følge ved å flettes gjennom, men likevel er det mye rom for at uventede former kan oppstå. Jeg får følelsen av at kunstneren har vært veldig tilstede og lekt med de ulike trådtypene hun har brukt til motivet. De diagonale linjene i veven er herlige å se på, det er spennende å sammenligne dem med fotografiet av fjellet ved siden av. Den enkle trerammen på veven gjør at tekstilet kommer mot oss fra veggen på en fin måte. Fotografiet kan med fordel også løftes mer frem så det blir likestilt.    Ekstra godt er det at kunstneren har brukt tomrom i veven for å gi verket luft. For fargene hun ellers vever med er tunge i uttrykket. De tomme områdene løfter også håndverket i veven frem.    
   

Lykke til!

Scenograf og visuell kunstner Katarina Caspersen