Når man for en periode skal kalle seg «mentor», er det fort gjort å tenke at hovedoppgaven er å lære bort noe, gi gode råd, veilede, dele erfaringer osv. Og det er absolutt viktige aspekt ved å være mentor. Men jeg vil også gjerne si at jeg, i min tid som gjestementor her på Trafo, har kjent på en ydmykhet i møte med de ulike verkene. For jeg jobber hovedsakelig med tekst. Jeg har gitt ut én bok, og elsker å fordype meg i tekstarbeid. I møte med for eksempel et maleri, et fotografi, et musikkstykke, har jeg lite erfaring og konkrete gode råd å dele. Og det var viktig for meg å ikke late som jeg var ekspert.

Men! Med det sagt, var det også viktig for meg å minne meg selv på at jeg likevel har noe å komme med. Selv om det er begrensa hvor mye erfaring og fagkunnskap jeg har innen de ulike kunstformene, så tror jeg virkelig det er en verdi – både for meg selv, og for kunstneren – i å sette ord på mitt møte med verket. Hva ser jeg i bildet? Hva leser jeg i teksten? Hvilken stemning finnes? Hva stikker seg ekstra ut? Hvilke assosiasjoner får jeg? Hva skjer?

Jeg har iallfall fått øve meg på å sette ord på mine møter med andre sin kunst, og det har vært utrolig lærerikt. Jeg har kost meg veldig med å få lese, høre og se på de ulike verkene som er blitt delt. Det er inspirerende og fint å se så mange modige mennesker dele noe av de har jobbet, og jobber, med.

Jeg vil oppfordre alle, både de som har delt denne måneden og de som ikke har det, til å fortsette å bruke trafo og dele av kunsten sin. Del både det som er ferdig og uferdig! Og ikke minst; gå innpå hverandre sine verk og del tanker. Ikke la frykten for hvorvidt du har noe å komme med stoppe deg. Det er utrolig stor lærdom i å både gi og få tilbakemeldinger.

Så, tusen takk for meg! Fortsett å bruke Trafo for alt det er verdt!

Ingrid Lensol
 

Bilde fra skriveverksted med Ingrid Lensol