Vinneren!

KREATIV TANKESTRØM - Ann Kristin Kise

Dette likte jeg veldig godt. Og Joachim også: "Det var en bra vinnertekst - jeg kjente meg veldig igjen i tankemønsteret hennes"

For meg virker dette som en ærlig gjengivelse av et opplevd øyeblikk. Det er en raushet i å vise oss produktet av de tankene og følelsene som meldte seg akkurat da. Det er som det øyeblikket grandiosaen kommer ut av ovnen og du vet at det bare er en grandis, men faen det skal bli digg. Jeg tolker ut av denne teksten at du er smart og vet det godt, men uten å være særlig stolt av det. Samtidig har du kanskje litt lyst til å vise det frem i tilfelle noen lar seg imponere av det.

Andre menneskers anerkjennelse kan være noe vi ønsker oss, men jeg tror aldri det kan fylle plassen til den anerkjennelse vi trenger å få av oss selv. Det tenkte jeg på da jeg leste teksten din. Jeg vet ikke om det er noe du kjenner på eller mente å skildre selv, for det er akkurat som du beveger deg rundt det, og dét på en måte som kommer veldig til live i en gjenkjennelig kreativ prosess som kan virke som en dra-kamp mellom det som sitter i hodet og det som sitter i brystet. 

Konseptualisering og tanker om hva som er rett eller galt i et gitt format er noe som kan hindre oss i å møte oss selv med en bred nysgjerrighet som åpner opp for at vi kan være mer enn det som får plass i den boksen vi kjenner fra før, eller som vi antar at vi hører hjemme i. Det er på et vis dette jeg tolker at teksten din handler om, og i denne handlingen, altså skriving om å skrive så opphører dette laget av filter ovenfor leseren - samtidig som du har beholdt sårbarheten inntakt. Jeg får en titt bak gardinet og bli kjent med deg i en prosess hvor du samtidig prøver å forstå deg selv. 

Jeg tror det ofte er da vi lar andre komme innpå oss. Når vi ikke er så opptatt av vise hvem vi tror vi er, men når vi heller prøver å finne det ut. I teksten din så skrev du noe som traff meg:

Men jeg er jo ikke noe nyskapende eller noe. Men det er ikke så viktig for meg. Det viktigste er å få det ned og at noen kan like det og få noe ut av det.

Jeg vil bare si at jeg tror at denne «noen» først kan være deg selv før det kan være noen andre. Det er flott å skrive for en leser, lage musikk for en lytter eller film for en seer osv, men den første til å skulle prøve å relatere til et gitt uttrykk er jo ofte skaperen selv. Det betyr ikke at skaperen har fasiten på hva en tolkning eller relasjon til f. eks en tekst skal være, men jeg tror at vi ofte ser etter noe som ikke bare er et godt håndverk, men noe genuint opplevd og menneskelig som kan røre følelsene våre - både som forfatter og leser. 

Med denne teksten så føler jeg at du har vist meg noe ekte - det rørte noe i meg. 

Jeg kjenner at jeg heier veldig på deg og derfor vinner du den store JOACHIM-KONKURRANSEN 2025.

Vel fortjent og gratulerer så mye, Ann Kristin Kise!

 

Honorable mentions:

 

SEPTEMBER WITH CROWS - Neringa Bertasiute

Etter å ha hørt dette sitter jeg med en følelse av å lure på hva som skjer etter avslutningen. Det er veldig utilfredsstillende. Jeg ende et veldig annet sted enn jeg følte musikken inviterte meg til å forvente i de første 2 minuttene. Det er de siste 20 sekundene der som ødelegger alt på mesterlig vis. JEG HAR BLITT LURT!

Dette får meg til å tenke på at jeg har en flaske tran i kjøleskapet med smaken NATURELL. Den føles liksom enda sunnere, men æsj den rapinga etterpå er ekkel. Var ikke jeg som kjøpte den. Men seriøst godt jobba. Jeg blir forvirra og det er alltid et godt tegn.

 

AS ABOVE, SO BELOW - Kristine Marie Johansen

Denne her smeller. Den lever! 

Utifra teksten du har skrevet her så tolker jeg at du har tatt med deg mye inn i den prosessen som vi her ser produktet av. 
Med et slikt utgangspunkt ville jeg nok selv syntes det kunne vært utfordrende å samtidig gi plass til spontanitet og impulser, men det har du og klart.

Kort sagt virker det som at du vet noe om hva du vil og samtidig er åpen for å finne ut mer om hvordan du vil gjøre det.
Det ser ut til å fungere veldig bra for deg, både mtp. det endelige produktet men og den følelsen av mening som skinner igjennom den prosessen du har beskrevet. 

 

Nils Jørgen Nilsen