Bidragene i oktober varierte mellom tekst (poesi og prosa), billedkunst (collage, tegning, maleri og foto), skulptur og musikk. Jeg aner en stor vilje til eksperimentering blant Trafo-medlemmene, og det er interessant å se hvordan ulike kunstneriske blikk finner fram til sine motiv, materialer og uttrykksformer.

Det er flott at bidragsyterne både er kunstnere som har delt mye på Trafo tidligere, og kunstnere som deler ting for første gang. Jeg håper at dette vil fortsette. Mange bidrag holdt svært høy kvalitet, og det har vært en inspirerende oppgave å få velge ut noen favoritter, samt å kåre månedens verk.

Fotografiet «Aron» av Joachim Nygaard Jernberg er verket jeg vil kåre til Trafo Talent i oktober. Bildet er fult av kontraster: mellom rødt og grønt, mellom positurens stillhet og sigarettrøykens bevegelse, mellom halspulsåras sårbarhet og trappebetongens hardhet, mellom lys og skygge, mellom ansiktets måte å være inneslutta på og hendenes kunstferdige stilling. I forbindelse med et anna av sine bilder denne måneden skriver Jernberg at han har jobba med et prosjekt om frustrasjon og rastløshet. Jeg veit ikke om dette bildet er en del av samme prosjekt, men det er dette jeg ser, når jeg ser på bildet av Aron: En stillhet som ikke er ro, en lukkahet som lekker.

Liv Lindgaards verk «Naken kvinne sover» gjorde også inntrykk. Dette er en installasjon som består av et fordreid foto fra et pornografisk magasin, ei gardinstang og et gardin som nærmest framstår som hud. Verket har en klar politisk brodd, men har tilsynelatende også en taktilitet ved seg som jeg gjerne skulle ha opplevd på nært hold.

Det er noe lekent og forfriskende ved Elinore Nova Liornas «Crazy Table», hvor hun har brukt et trebord og tre stoler som «lerret» for sin kunst. Liorna oppgir at hun har brukt akryl, spraymaling, tusj, penn og lakk på møblene. Man kan spørre seg hvorfor ikke flere av de flatene vi omgir oss med fra dag til dag åpnes opp på den måten som hun viser at man kan gjøre her.

Ingrid Moas maleri «(når eg blir stor vil eg bli ein) sommarfugl» var det første verket jeg møtte da jeg skulle gå gjennom bidragene fra oktober. Jeg skjønte at det kom til å bli en bra måned. Tittelen er nærmest et lite dikt: Det åpner maleriet på en måte som inviterer til refleksjon. Det er vakkert hvordan armene til personen i bildet danner en symmetrisk figur som sender tankene til tittelens sommerfugl. Samtidig er det noe nærmest grotesk ved denne metamorfosen ettersom ansiktet til det avbilda mennesket er borte fra maleriet. Jeg lurer på hvordan dette vesenet vil oppleve å komme til sitt sommerfuglstadium.

Til slutt vil jeg trekke fram diktet «Respons» av Jenny Marie Aas. Dette er en komprimert tekst som utnytter linjeskiftets potensiale på en fin måte. Hver nye linje blir en katastrofe, i betydninga: vendepunkt. Hver linje vrir og vender på relasjonen mellom jeg og vi og verket. Jeg håper at du fortsetter å bruke linjeskift og repetisjon på så effektfullt vis. Og jeg håper at alle gode Trafo-medlemmer fortsetter å skape kunst uten at koblinga mellom kunstens og kunstnerens verdi blir for tett!