Naomi Kaehler har vært Trafo-medlem lenger enn de fleste. I over seks år har hun delt fint observerte fotografier av natur, mennesker og stemninger. En spesialitet er å zoome inn på detaljer og finne «små glimesteinar» i hverdagen.

Trafo tar kontakt og ber henne fortelle litt om seg selv.

– Eg heitar Naomi og kjem ifrå Bryne på Jæren, forteller hun. – Er glad i naturen og det barske, skiftande vêret her på Jæren. Det er ei uutømmeleg inspirasjonskjelde. Eg likar å gå tur med hunden min og å slappe av med strikking i alpakkaull. Det å uttrykke seg kreativt har vore noko konstant som har gitt meg glede i alle år. 

Ellers er eg stallmedarbeider med travhestar. Det er noko ekstra med hestar, tykkjer eg.

Når begynte du å ta bilder og hva var det som fikk deg i gang?

Eg har tatt bilete så lenge eg kan hugse.

Blei tidleg opptatt av estetikk og layout. Å fotografere var ein form for leik og eksperimentering. Eg laga mine eigne parfyme-reklamer for eksempel. På vidaregåande blei eg kjent med den italienske sida PhotoVogue, som var spennande.

Kan du velge ut noen av bildene dine og fortelle litt om hvordan de kom til og dine tanker rundt dem?

Eg vart glad når biletet «Grace» vann «Månedens TrafoTalent» i juni -24. Satte pris på tilbakemeldinga av Daria Glenter. Kommentaren hennar gav eit ekstra lag med liv til biletet som passa inn i den gata eg tenkte med det. Her er ein snutt: «‘Grace’ klarer å romme himmelen, håpet og friheten, følelsen av å være intrikat fengslet, men på vei ut – til en verden som vi ikke vet mye om, men som har mange muligheter. Forhåpentligvis er det mulig å finne nåde i den verden også.»

Under ein fin solnedgang såg eg noko vakkert i knust glas, som kan symbolisere håp i knust liv. Fuglen kom i rett tid.


I fotoet «Fossekvad» ville eg fokusere på skjønnheita i naturen. Det å stanse opp ved ein foss, kan vere som å lytte til eit musikkstykke eller eit dikt. Her har me istappar og det drønnande vatnet, same stoff i kvar sin fase, i flytande og fast form. «Fossekvad» har eit litt abstrakt uttrykk med vakre linjer og tekstur. Bilete er tatt ved Fotlandsfossen, der bygningene er museum og utstillingslokale for kunst.


«Medvandrer» visar eit par som beveger seg ut av biletet. Eg tenkar meg at dei er på veg frå ein livsfase til neste, at dei vert middelaldrande i lag. Eg likar arkitekturen ved Utstein Kloster, som er Noreg sitt einaste bevarte middelalderkloster.

«Bølgjer av plast» er tatt av eit gammalt bygg med knuste og tildekka vindauge. Resultatet minna meg litt om bølgjer på havet eller abstrakt uttrykk.


«Wonder» tok eg for fleire år sidan. Eg printa ut fotoarket feil veg, så blekket sklei utover. I staden for å kaste det, blei eg fascinert av det nye uttrykket på arket. Det minte meg litt om eit maleri. Det var som ein liten «Eucatastrophe,» som er Tolkien sitt ord for ein plutseleg og uventa lykkeleg vending – ein «god katastrofe».

Det er mange detaljer, øyeblikk og stemninger i bildene dine. Går du alltid rundt med kamera på leting etter motiver eller hvordan klarer du å fange slikt?

Nei, men eg likar nok å observere, å zoome inn på detaljar og finne små «glimesteinar» i kvardagen. «Glimesteinar» er eit ord eg er glad i. Eg har ei islandsk diktsamling med den tittelen. Så desse glimesteinane ser eg etter både i naturen, i personar og i bybiletet.

Det hender at du arrangerer bilder også? Hvor får du ideer til det fra?

Som oftast er det spontant. Når eg arrangerer bilete, får eg ofte inspirasjonen undervegs, som ved fotoet «Peony Dance». Eg ynskjer gjerne at bileta mine kan uttrykke ein liten forteljing. Eg er glad i historier.

I en del bilder har du litterære referanser. Er det noen spesielle forfattere som inspirerer deg, og i så fall på hvilken måte?

Ja, det er det, J.R.R. Tolkien, for eksempel, har hatt betydning for meg, spesielt synet hans på håp, at det er ein viljeshandling og korleis han ofte knytta håpet til lyset.

Tolkien sine forteljingar får òg godt fram at livet skjer undervegs. Same konseptet som uttrykket «The road is made by walking». 

Finnes det også spesielle fotografer som har betydd noe for bildene dine?

Fotografen Vivian Maier har eg vore fascinert av lenge. Eg likar variasjonen og sensitiviteten i arbeida hennar. Det er stileg at ho har fotografert alt frå kvardagsliv i by til kjente navn som Audrey Hepburn.

Selvportrett av Vivian Meyer

Eg verdset for eksempel Saul Leiter sin bruk av komposisjon og at hans bakgrunn som maler kjem til uttrykk i fotograferinga.

Saul Leiter - «Snow» (1960)

Hvilke planer og ambisjoner har du på lenger sikt?

Å fortsette som hobbyfotograf, gle meg over små, vakre augeblikk i kvardagen.

Formuleringa «a gentle gaze» ynskjar eg gjerne å gå etter i fotografering.

I tillegg drøymer eg om å få eit av mine foto som framside av ei bok eller albumomslag!

Å kombinere forskjellige kunstuttrykk er eg interessert i. Eg opplever at Richard Hawley sitt nydelege album «Truelove’s Gutter» har eit omslag som forsterkar opplevinga av musikken.

Du har vært Trafo-bruker i over seks år, noe som er mye lenger enn flertallet. Hvordan bruker du Trafo og hva har Trafo betydd for deg?

Eg brukar Trafo sidan eg har eit behov for å dele kunstuttrykk med likesinna. Å ha eit fellesskap med andre unge kreative, er fint. I tillegg set eg pris på å få tilbakemeldinger frå erfarne kunstnere. Det er kjekt at dei som er profesjonelle vil ta seg tid til dette. Trafo er av uvurderleg betydning.

Eg ynskjar å oppmuntre gjennom foto, «to keep going,» i ein kvar livssituasjon. Kreativitet kan symbolisere det å finne nye løysingar. Kunstuttrykk kan brukast som ein hyllest til livet, til det å vere i live, som trassar det å gi opp.

Eit sitat eg ofte har i tanken ved fotografering er dette av Einstein: «There are only two ways to live your life. One is as though nothing is a miracle. The other is as though everything is a miracle.»

Du kan følge Naomi videre på profilsiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.