De siste par årene har Celina Xu Nilssen vært mer enn bare litt opptatt av rosemaling. Hun både maler og holder kurs.

I et dikt uttrykker hun hva den gamle norske kunstformen betyr for henne:

Farger kan si mer enn ord –
som ei oversetting av hjertet.

Rosemaling er mitt språk,
som oversetter tankene til form.

Når ordene tar slutt,
begynner kunstens tale.

Selv om vi er enige i at farger kan si mer enn ord, vil Trafo gjerne vite mer om rosemalingen og Celina selv.

– Jeg heter Celina Xu Nilssen, er 17 år og kommer fra Haugesund i Rogaland, begynner hun når vi tar kontakt. – Jeg går i første trinn på videregående skole ved Vardafjell Skole. Kunst og håndverk er helt klart mitt favorittfag – der føler jeg meg mest fri og kreativ. På fritiden trener jeg sportsdans, spiller piano og fiolin, maler og tilbringer tid med venner. Jeg er målrettet, pliktoppfyllende, lærer raskt og er alltid nysgjerrig på å utvikle meg.

Celina demonsterer rosemaling på workshop

Hva var det som gjorde at du ble interessert i kunst? Og når begynte du å lage kunst selv?

Fra barndommen har Haugesund Billedgalleri vært et viktig sted for meg. Takket være mamma, som alltid tok meg og lille søster hit til kunstaktiviteter. Jeg har malt og tegnet så lenge jeg kan huske, med akvarell og akrylmaling. Men min ekte kunstneriske reise begynte først da jeg møtte rosemaling.

Når kom rosemalingen inn i bildet?

Interessen for rosemaling startet på alvor i julen 2024, da vi var på hytte på Hovden. Jeg så de vakre, dekorerte trefatene og møblene – det var rosemaling, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg begynte umiddelbart å søke mer informasjon, men det var få kurs eller tutorialer tilgjengelige.

Heldigvis fikk foreldrene meg i kontakt med to rosemalingmestere i januar 2025: Turid Helle Fatland fra Etne (min hovedlærer) og Geir Morten Kåsastul fra Notodden. Senere i september tok jeg også et helgekurs hos Rune Nesher fra Nissedal. Alle tre har veiledet meg og gitt meg uvurderlig kunnskap.

Første gang jeg prøvde rosemaling selv, var under Folkekulturdagen 17. november 2024 på Haugesund Billedgalleri. Da forstod jeg at dette er mer enn bare maling – det er norsk kultur. Et år senere har jeg gleden av å stille ut mine egne verk der, med utstillingen «Tradisjonell rosemaling i unge hender».

Rosemaling med temperamaling-teknikk. Folkekulturdagen, 17. november 2024

Utstillingen «Rosemaling i unge hender». Haugesund Billedgalleri, 28. september 2025

Hvilken betydning kan rosemaling og annen norsk kulturarv ha for barn og unge i 2026, tror du?

Som Nils Ellingsgard sa: «Rosemaling er mer enn maling – det er en fortelling om norsk kultur.»
Dette er en uvurderlig kulturarv, men færre unge interesserer seg for den i dag. Å miste den vil være å miste en del av norsk identitet. Derfor er det viktig å holde den levende.

Rosemaling krever ikke bare malekunnskap, men også forståelse for trebehandling, maletyper, utstyr og historien. Det er en avansert norsk tradisjon som jeg beundrer dypt, og jeg er stolt av å lære og videreføre den.

Mitt verk «Ord blir blomst – Oversettelse i rosemaling» er en moderne tolkning av Rogaland- og Ryfylke-stilen, utført med oljemaling. Jeg ønsker å oversette den gamle tradisjonen til mitt eget ungdommelige kunstspråk: Hver blomst på fatet er et ord, hver strek er en stemme, og jeg bygger bro mellom det gamle og det nye.

Rosemaling kunsthåndverk. Rogaland/Ryfylke-stil. Oljemaling, januar 2026

I høst vant du Trafo-konkurransen «Verden i meg» med et dikt som har samme tittel. Er skriving også noe du jobber aktivt med?

Jeg er også veldig glad i å skrive, og jeg lager små tekster og dikt når jeg føler inspirasjon. Jeg skriver både norsk og engelsk, og det gir meg flere måter å uttrykke meg på tvers av kulturer og språk. Jeg kombinerer ofte kunst og dikt – det er en fin måte for meg å uttrykke meg på forskjellige «språk».

For meg er både rosemaling og dikt kjernesaker – to forskjellige måter å uttrykke meg på.

Rosemaling er mitt visuelle språk, mens dikt er mitt ordspråk. Sammen skaper de en helhetlig historie.

Jeg elsker å skrive dikt, fordi det lar meg fange følelser som er for sterke til å si med bare ord.

Jeg elsker rosemaling, fordi den lar meg gjøre disse ordene synlige – de blir blomster, streker og farger.

Rosemaling er en kulturarv som er i fare å forsvinne. Jeg ønsker å være en ung stemme som holder den levende, og «oversette» tradisjonen til en ny generasjon. Jeg håper at mitt arbeid kan vise verden at norsk kulturarv ikke er død – den lever i oss unge, og vi kan gi den nytt og levende liv.

Hvor henter du inspirasjon? Er det i annen kunst, er det i ting du opplever eller er det i noe helt annet?

Inspirasjonen min kommer ofte fra mine egne følelser – det er hjertet som styrer blyantstrekene og malingstrøkene. Jeg er også sterkt inspirert av naturen, farger, lys og former. I tillegg bruker jeg mye tid på musikk, og jeg lever kunsten inn med melodiene.

Det kan se ut som om du har like stor glede av å fomidle kunst som å lage det selv. Hva gir det deg å for eksempel holde workshop for barn?

Først og fremst er det å gjøre kunst tilgjengelig. På starten av min reise var det få guider og kurs, derfor er det viktig for meg å holde workshops – for å gjøre det enklere for barn og unge å møte rosemaling. Turid Helle Fatland, min hovedlærer i rosemaling hjalp meg underveis å verifisere undervisnings skisser på forhånd for å sikre å overføre riktig kunnskap videre. Det er en utrolig glede å se øynene lyse opp når de prøver det første gang.

Den 3. desember 2025 gjennomførte jeg min første offisielle, gratis workshop i Skattkammeret Karmøy, støttet av Trafo. 12 barn deltok, og tilbakemeldingene var ekstremt positive. Jeg fikk til og med forespørsel fra kultursjefen i Sveio om nytt verksted i 2026. Gjennom prosjektet utviklet jeg meg sterkt som kunstformidler, planlegger og leder.

Gratis rosemaling-verksted for barn. Skattkammeret Karmøy, 3. desember 2025

Støtten jeg fikk fra Trafo gjorde at ideen min blomstret, og sommfulgeffekten utvikler seg. Dette er også grunnen til at jeg nå får lede en serie prosjekt «Rosemaling barneverksted – Lær gammel kulturarv, skap ny kunst». Som ungdom i styret i klubben min, har vi fått sponsormidler til å arrangere 10–12 gratis verksted for barn 6–19 år i hele Haugalandet og Sunnhordland i 2026. Vi har allerede planlagt flere steder i våren, og det blir flere utover året.

Nylig har jeg også holdt rosemaling-workshop under UKM Karmøy, og opplevelsen der var utrolig givende – å få møte så mange ungdommer på min alder og formidle kulturarven rett på stedet var en stor opplevelse. 10 ungdommer deltok på den workshopen, og tilbakemeldingene var ekstremt positive. UKM Haugesund rosemaling-workshop er planlagt 13. mars i år, det gleder jeg til!

UKM Karmøy. Rosemaling-workshop, 6. februar 2026

Samtidig ser jeg hvor viktig disse workshopene er: Nesten 90 % av deltakerne hadde aldri hørt eller sett rosemaling før. Sammenlignet med bunad er rosemaling blitt mindre kjent, til tross for at den er en viktig del av norsk kulturarv.

Hvilke planer og ambisjoner har du på lenger sikt?

Håper på at det er lov å sikte høyt!

Min aller største drøm er at rosemaling skal få like høy status som bunaden, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg ønsker å søke muligheter og gjøre den kjent for hele verden.

Jeg ønsker å utvikle min egen stil mellom rosemaling og abstrakt teksturkunst, og planlegger en utstilling i høst: «Mønsterets gjenfødelse – Rosemaling i abstrakt tekstur». Jeg vil også fortsette med utstillinger, workshops, for både nybegynnere og videregående, og større rosemalingrelaterte kunstprosjekter i årene som kommer.

På lang sikt ønsker jeg å lage en reisende utstilling om rosemaling, slik at flere kan oppdage og elske denne kulturarven.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Støtte jeg har fått fra Trafo:

• Støtte til materialer til utstillingen «Tradisjonell rosemaling i unge hender»
• Rosemaling-workshop – «Kulturarv i barns fargeverden»
• Trafo-reisestipend – som vinner av konkurransen «En verden i meg»

For meg har Trafo vært en svært viktig motivator og gjort mine ambisjoner mulig. Jeg får se andre unge kunstnere, og det åpner nye dører. Uten Trafos støtte ville ikke min første gratis workshop vært mulig. Støtten har gitt meg selvtillit, erfaring og mulighet til å formidle norsk kulturarv til barn og unge i regionen.

Jeg er takknemlig for all støtten jeg har fått fra Trafo – og nå er det mitt ønske å gi tilbake: å holde norsk rosemaling levende – i unge hender.

Rosemaling i unge hender

Du kan følge Celina videre på profilsiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.