Tenk at det skulle komme inn nærmere førti bidrag til konkurransen om oversettelse! Jeg er overvelda over mengden, bredden og kvaliteten på bidragene som kom inn. Det har vært en overraskelse og glede å se hvordan tematikken har fått gjenklang i alt fra installasjoner, oversatt sanglyrikk, nyskrevne dikt, fotografi, montasjer og maleri.

Antallet innsendte bidrag forteller meg at oversettelse er en tilstand og en aktivitet som mange unge kunstnere finner meiningsfull og aktuell. Oversettelse kan være interessant for den som ønsker å utvide det eksisterende, men også for å reflektere over hva materialvalg gjør med en idé som skal realiseres. Ikke minst kan oversettelse være et verktøy og et begrep som er nyttig når man vil forstå seg sjøl og sin plass i verden.

Vinnerbidraget
Kunstneren bak konkurransens vinnerbidrag «oversetter» seg sjøl som en fylt gul sirkel på forsida av fanzinen «Serendipity». Ann Kristin Kise vant også konkurransen JOACHIM i høst, men i oversettelseskonkurransen har hun tatt skrivekunsten sin til et nytt nivå, hvor hun kombinerer fotografi, redigering, formgivning og skrift på komplekst og personlig vis.

«Serendipity» åpner med en både etymologisk og praktisk beskrivelse av den koreanske matretten jjajangmyeon. Den nøkterne forklaringa viser hvordan retten og navnet på den opprinnelig er fra Kina, og at den kom med kinesiske innvandrere til havnebyen Incheon i Korea. Retten var billig og ble populær, men i det nye landet ble den også forandra både smaksmessig og visuelt for å tilpasse sitt nye land. Nettopp dette kreative potensialet i oversettelse var noe av det jeg håpte ville komme til syne gjennom konkurransen.

Men Kise stopper ikke der. Hun skriver videre om sitt eget besøk i Korea og viser hvordan språk både får oss til å snakke sammen, men også kan være en barriere. I en konsentrert beskrivelse av et måltid mellom fire bekjente, framstår det som om språkbarrierer gjør det vanskelig for den unge Aurora å slå opp med Y. Ys venn, «Samsung-man», virker lykkelig uvitende om at forholdet mellom Y og Aurora er i ferd med å havarere. Og tekstens forteller, Ann Kristin, synes synd på Samsung-man fordi han bare kan ett språk.

I en seinere tekst henvises jeg som leser til Samsung-mans posisjon når Ann Kristin møter en mann på en benk i Hongdae street: Dialogen mellom de to blir gjengitt på et språk jeg ikke kan (antagelig koreansk). Samtidig gir den litterære framstillinga av samtalen akkurat nok informasjon til at jeg kan skjønne hvilken retning samtalen tar. Det er en effektiv måte å hensette leseren i en nesten språkløs tilstand. Det er forstyrrende på en god måte.

Likevel er det følelsen av «Serendipity» som står i fokus i dette verket. Det er rørende hvordan Kise evner å beskrive den rike opplevelsen av å være i en storby med en stor følelse av ro. Tekstens forteller er adoptert fra Kina og har vokst opp i Norge. Når hun befinner seg i koreanske Hongdae opplever hun en stor frihet i det å miste si egen betydning. I Norge har hun vært annerledes, noe den gule sirkelen på forsida symboliserer. I Hongdae opplever hun friheten i å ikke være annerledes: «Jeg var ingen, og jeg elsket det.»

Jeg håper at du fortsetter å eksperimentere med form og innhold videre, Ann Kristin Kise. Dette var vakkert, tilgjengelig og utvidende. Du vinner et reisestipend på 5000 kroner. Hvor går reisa nå?

Flere sterke bidrag
Jeg ønsker å trekke fram fem andre gjennomført sterke bidrag. Frida Skilleberg Sandengen har oversatt tilfeldighetenes nærmest umerkelige avtrykk på en brostein til en feltet form i ull. Verket «Umerkelige avtrykk» kombinerer et fotografi av brosteinen med et ullbilde i svart og hvitt. Sandberg har sjøl en skarp beskrivelse av effekten av sitt arbeid: «Arbeidet viser at oversettelse aldri er en kopi, men en forskyvning mellom materialer, tider og kontekster. Noe går tapt i overføringen, men noe annet trer frem. I spennet mellom den midlertidige overflaten og ull oppstår et rom hvor det som ellers er i bevegelse, det flyktige tar form, blir synlig – og får nærvær.»

Håvard Vikingstad har gjort det han kaller ei radikal tolkning av et dikt av den østerrikske poeten Georg Trakl. Når ordet «tolkning» brukes på svensk, kan det beskrive ei form for gjendiktning av lyrikk hvor den oversatte teksten tydelig preges av gjendikterens personlige forutsetninger og vilje imøte med et litterært verk. Det radikale i Vikingstads tolkning ligger i den fantastiske ekspansjonen som oppstår i møtet mellom Trakls forelegg og Vikingstads egen skrift.

Isabell Anker har lagd et rått trykk som hun kaller «Å bli sett er å bli oversatt». Her viser hun hvordan menneskers personlighet blir filtrert gjennom andres blikk. Dette er særlig aktuelt i en verden hvor de fleste har et kamera i lomma som de kan bruke til å framstille seg sjøl på en gitt måte, og hvor kjendiskulturen er sterk som aldri før. Hvem blir vi når vi ser oss sjøl gjennom andres blikk? Hvor ligger makta, når selvbildet vårt i så stor grad hviler på eksponering gjennom big-techs plattformer? Ankers bilde er både godt utført og intellektuelt stimulerende.

Det var dessuten gledelig å se to mer tradisjonelle oversettelser, i form av Helena Fadnes Aardalsbakkes cover av «Pagan Poetry» (Björk) på norsk og Ellinor Halvaris cover av «Bare så du vett det» (Stavangerkameratene) på nordsamisk. Begge låtene er oversatt på en måte som fungerer fint til sang, og de blir presentert på en personlig og kraftfull måte av begge artistene.

Jeg håper at dere og alle som har bidratt i konkurransen vil fortsette å bruke oversettelse når dere skal fortsette å utvikle dere som kunstnere. Stå på videre!

Erlend Wichne