Det er april. Tiden som mentor er over. Jeg lovte å være et ytre blikk. Jeg forsøkte å komme med refleksjoner, stille spørsmål, gi innspill. Det har vært en øvelse. Mange ganger er jeg redd for å kommentere, for å skrive noe feil. Det er tydelig at så mange av dere har lagt ned mye arbeid i verkene, har tenkt mye, brukt mye tid og jeg har kjent på en frykt for å stille et spørsmål, eller komme med et innspill som dere har ansett som dumt. Platt. Fornærmende. Det er det siste jeg vil. Altså, ikke å stille dumme spørsmål, men å fornærme dere. Jeg håper jeg har utvist ærbødigheten dere alle sammen fortjener. 

Jeg har lest fine dikt, kort-tekster og romanutdrag. Jeg har sett flotte malerier, fotografier av installasjoner, trykk, illustrasjoner. Jeg har hørt musikk. Og jeg har lært masse. Min inngang har vært å forsøke å få dere til å skrive mer om prosessen rundt arbeidet. Hva dere tenker underveis, hvordan dere fikk ideen, hvilke valg dere tok og hvorfor. Svarene deres har inspirert meg. Jeg visste for eksempel ikke hvor mye polering har å si for etsing i kobberplate. At det kan gjøre et identisk motiv til å ha en totalt annerledes stemning. Det har virkelig en parallell til skrivearbeidet. Jeg kan for eksempel sitte og polere på en setning til den er helt nøyaktig, effektiv og kort. Eller jeg kan velge å beholde den nærmest upolert, slik at den fremstår mer organisk og vill. Begge deler har sin skjønnhet, sin særegenhet og spørsmålet blir videre hvilket uttrykk er nødvendig her? 

Nødvendighet er et stikkord. Jeg har inntrykk av at mange av lager kunst av nødvendighet. Andre utforsker. Og noen bare lager noe, kanskje mens man har ledig tid. Uavhengig av utgangspunkt synes jeg det har vært spennende å se at dere holder på å utvikle et særeget uttrykk, at det nesten holder å se eller høre verket og så kjenner jeg igjen kunstneren. Det imponerer. 

Jeg oppfordrer dere til å fortsette å uttrykke dere. Både gjennom kunsten dere produserer, men også gjennom å skrive mer om verkene deres. Se på Trafo.no som et laboratorium hvor man kan eksperimentere. Det er så viktig å kunne reflektere rundt sin egen kunst, men også andres, og gjerne innen disipliner utenfor ens egen. Det har i alle fall skjerpet meg i mars. Og jeg har lært masse. Og jeg gleder meg over at jeg en dag kanskje oppdager dere utenfor dette nettstedet, og kjenner dere igjen. 
 
Atle. 
 

Foto: Theodor Lundby Eilertsen