Som alltid er det både krevende og lærerikt å være mentor. Dere opererer med så mange ulike uttrykk! Noen ganger har det vært enkelt å komme med umiddelbar respons. Andre ganger har jeg måttet gjenbesøke verkene flere ganger for å bli klok på hva jeg skal skrive. Det er viktig å få sagt at vi som er mentorer ikke er eksperter på alt dere driver med, men at vi kommer til bordet med våre ulike bakgrunner, erfaringer og blikk, og forsøker å møte arbeidet deres som best vi kan med utgangspunkt i våre forutsetninger. 
 
Enkelte av navnene deres kjenner jeg igjen fra tidligere mentorrunder, mens andre er helt nye for meg. Det har vært fint å se at mange av dere fortsetter å bruke plattformen og nettverket dere har her inne så aktivt, samtidig som det også kommer nye folk til. 
 
Som vanlig synes jeg det er umulig kun å trekke frem noen få verk, så jeg trekker fram mange! Noe av det som har truffet meg litt ekstra denne måneden er dette: 
 

Leah Myhre – Bak i bilen 
Dette diktet ble jeg veldig rørt av. Jeg opplever at det handler både om menneskets grunnleggende behov for å bli sett og forstått, og hvordan det å bli møtt med nysgjerrighet av et ikkedømmende blikk kan bidra til at man får tillit til sine iboende evner! Myhre viser også en språklig lekenhet med flere brudd i teksten som forsterker enkelte av ordene. Dette er et virkningsfullt grep, og jeg gleder meg til å lese mer fra denne kanten!

Solveig Gunnarsen – Mäda Primavesi
Mäda Primavesi av Solveig Gunnersen er et annet dikt som treffer meg veldig! Teksten består av flere sterke bilder og beskrivelser av en flyktig kollektivtilværelse og jeg-personens søken etter mening! Blir stas å følge dette kunstnerskapet videre!

Eline Østby - Piken 
Jeg synes det var vanskelig å bestemme meg for hvilket av verkene til Eline Østby jeg skulle trekke fram, for noe av det jeg har lagt merke til med Østbys verker er en søken og en lekenhet innenfor flere ulike uttrykk – en utforsking av stiler og teknikker. Verket Maren, treffer meg også veldig! Felles for de ulike bildene er Østbys unike teft for sammenstilling av farger, noen hun også gjør i “Piken”, hvor hun har hentet direkteinspirasjon til bakgrunnen i bildet fra Munchs “Det syke barn”.  Jeg gleder meg skikkelig til å se hva Østby lager fremover! 

November Skutle – Disconnected III
November Skutle, som jeg kjenner godt fra Trafo-universet gjennom flere år, har laget en sterk fotoserie med eksperimentelle portretter hvor hun utforsker dissosiering etter seksuelle overgrep og det å føle seg fremmed i egen kropp. Et imponerende stykke arbeid, hvor hun møter tunge erfaringer med et nysgjerrig blikk i et kunstnerisk format. 

Tuva Hamnes – Intervall 

Med Intervall har Tuva Hamnes laget en serie sanselige skulpturer i gelatin, som forvandler seg over tid, og jeg synes det er noe besnærende med verk som ikke har en fast form, men som er i kontinuerlig utvikling og som risikerer å langsomt falle fra hverandre. Det er en måte å slippe kontrollen over sitt eget verk, og la verket leve sitt eget liv! 

Bjørk Sigrudsdatter Hungnes - PELS
Med PELS utforsker Hungnes følelser som skam og lengsel gjennom en abstrakt skjelettaktig figur med som svever mellom flere trestolper. Hun stiller spørsmål ved hvem vi er når alt vi er på utsiden forsvinner og bare skjelettet gjenstår? Veldig spennende verk og refleksjoner!

Leon Schuddeboom - Dagen sola kom ned og hilste på meg 
Leon Schuddeboom har laget en animert kortfilm som bobler over av kreativt overskudd. Filmen består av animerte kollasjer og egenkomponert musikk. Verket er både fint, lekent og rørende og tar for seg følelsen av ikke helt å høre hjemme i egen kropp. Jeg håper det kommer mer film og musikk herfra!  

Selma Astrup Trebler Wold – Oslofjorden

Til sist vil jeg trekke frem fotografiet Oslofjorden, som gir meg akutt lyst til å bade! Et dobbelteksponert bilde som viser tre mennesker i det som ser ut til å være sitt rette element. Jeg liker hvordan man ikke legger merke til dobbelteksponeringen ved første øyekast. Det er som om vannet bare omslutter personene naturlig, men når man studerer bildet nærmere, ser man at enkelte av personene nesten er gjennomsiktige og at proporsjonene ikke stemmer.  La oss håpe politikerne tar noen grep for å ivareta Oslofjorden, så vi kan nyte den som dem i generasjoner fremover!

Takk for meg! 

Therese Aune