TrafoProfil: Melissa Sagen

Publisert 3. juli 2026

Sist oppdatert 3. juli 2026

News article image

Musikken til Melissa er kanskje dyster, men hun tror at den kan føre til positive ting. «Kunst er en måte å ta litt kontroll og få ut demonene fra sinnet sitt», sier hun.

Under artistnavnet Astralya skriver og produserer Melissa Sagen gotisk musikk om blant annet ensomhet og mental helse. Når Trafo tar kontakt, er det for å finne ut hvordan hun jobber med såpass tung tematikk.

I tillegg ønsker vi å bli bedre kjent med en av våre mest trofaste trafoister: Om en måneds tid har Melissa vært med oss i 10 år!

For å begynne med det helt grunnleggende: Hvem er du, hvor kommer du fra og hva slags bakgrunn har du?

Jeg heter Melissa Sagen, er 25 år (snart 26) og ble født i Australia og har bodd både i Australia og Norge. Jeg flyttet til Norge da jeg var barn med moren min og bodde der til 2020, da jeg flyttet tilbake til Australia. Nå står det mellom to land, og er litt usikker på hvor jeg skal bo i lengden.

Hva var den første musikken du hørte som gjorde ordentlig inntrykk på deg?

Da jeg var barn ble jeg veldig fascinert av elektronisk pop musikk på radio. Som tenåring var jeg veldig inspirert av Lana Del Rey, spesielt når jeg skrev sanger. Men jeg vil si at Grimes var artisten som gjorde mest inntrykk på meg. Jeg så litt av meg selv i henne som artist, og hun inspirerte meg til å prøve å lage elektronisk musikk.

Mye av mine tydeligere låter kan sammenliknes med hennes stil. Jeg elsket måten hun mikset vokaler og lagde veldig drømmeaktige melodier med repetisjon. Jeg ble inspirert av å se en kvinnelig musikkprodusent lage litt annerledes musikk og som ikke var redd for å være seg selv.

Når begynte du å lage musikk selv? Hva var det som fikk deg i gang?

Jeg begynte å ta gitartimer i Australia da jeg var 9 år, og da jeg flyttet til Norge, tok jeg pianotimer i noen år. Jeg begynte å komponere egen musikk rundt den tiden, mest med gitar. Skrev egne tekster og spilte på gitaren på rommet mitt. Jeg var usikker som tenåring og isolerte meg selv mye. Jeg fant mye flukt i musikken, tror jeg.

Da jeg var 15, ble jeg mer interessert i musikkproduksjon og begynte å eksperimentere med GarageBand på iPhonen min. Gjennom årene på videregående komponerte jeg massevis av låter på mobilen. Jeg visste ingenting om miksing og var redd for å legge ut musikken, så mye holdt jeg for meg selv.

Men jeg la ut noen sanger på SoundCloud og Trafo, og spesielt tilbakemeldingen på Trafo var veldig motiverende.

Hvordan vil du selv beskrive musikken din?

Det er litt vanskelig å sette én eneste sjanger på det, men jeg vil si at det er en kombinasjon av witch house, darkwave og synthpop mesteparten av tiden. Men jeg har hatt perioder der jeg har eksperimentert med å lage hiphop-låter, og det har vært spennende.

Det jeg legger ut nå, under artistnavnet mitt Astralya, kan jeg beskrive som dyster elektronisk musikk. Jeg liker også å kombinere lyder som minner om science fiction og skrekk inni musikken.

Jeg synger om temaer som traumer, mental helse og sinne, så tekstene kan være ganske emosjonelle.

Kan du fortelle litt om hvordan sangene dine blir til? Hva kan den for eksempel begynne med, og hvordan utvikler du den videre til en ferdig sang?

Vanligvis begynner det med en idé som på en eller annen måte setter seg fast i hodet. En melodi og/eller en tekst. Noen ganger tar jeg den opp på mobilen for å jobbe med senere, eller jeg går rett til å få den ut gjennom produksjonsappen Logic Pro på PC-en.

Av og til er det bare å prøve å lage noe på Logic, som enten blir en sang eller en utkast. Så er det mye tilfeldigheter og improvisering. Jeg finner på eller bare skaper synther med nye melodier for å skape «lag», trommer og bass. Og så er det vokalen, som jeg egentlig synes er det vanskeligste å få til å høres bra ut.

Mye av vokalen som er i sangene jeg legger ut er egentlig «utkast», men jeg klarer ikke å gjøre den bedre – så det blir mye redigering og noen plug-ins!

Når jeg mikser låten, bruker jeg mest grunnleggende plug-ins som reverb, ekko og EQ. Mye av dette skjer improvisert og samtidig som jeg skaper tekstene og melodiene. Jeg tenker mer på hele bildet enn detaljene. Låten kan jeg bli ferdig med ganske fort, men miksingen for å få den til å høres bra ut, kan ta en evighet. Jeg er litt perfeksjonist og prokrastinerer mye.

Å føle meg mer selvsikker når en låt er ferdig, er noe jeg vil bli flinkere til.

Jobber du hjemme hos deg selv? Hva slags utstyr er du i så fall avhengig av?

Jeg jobber med sangene mine hjemme. Jeg begynte først med bare en iPhone og det funket, men å ha tilgang til Logic Pro på en PC, har vært så mye bedre. Jeg bruker også en mikrofon og Focusrite.

Er egentlig ikke så mye utstyr, jeg bruker det jeg har og taster inn melodiene gjennom PC-en eller bruker et lite MIDI-keyboard.

Er det mulig å si noe om hva det gir deg å lage musikk? Hva er det du kan uttrykke gjennom den som du ikke får ut på andre måter?

Musikken min blir inspirert av det som jeg har opplevd i livet med mental helse, angst og andre vanskeligheter. Følelser som er vanskelig å sette ord på, får lettere uttrykk gjennom tekstene og melodiene.

Jeg er veldig interessert i psykologi og det spirituelle, og reflekterer også rundt det i musikken. Jeg har en tendens til å gruble og fiksere på ting mye, så det er fint å få det alt ut på en kreativ måte. I det siste har jeg laget mer musikk om temaer som kjærlighet, lengsel, prokrastinering og internettavhengighet – noe jeg har strevd med (og kan tenke mange andre strever med) siden jeg var barn.

Jeg tenker også at i denne vanskelige tiden er kunst veldig viktig for samfunnet. Når man ikke kan kontrollere hva som skjer i den digitale og virkelige verdenen, er kunst en måte å ta igjen litt kontroll for seg selv og få ut demonene fra sinnet sitt. Jeg tror musikk og andre former for kunst kan skape positive forandringer i verden.

Hva er den hyggeligste tilbakemeldingen du noen gang har fått?

Jeg har fått så mye tilbakemelding på Trafo i de siste 10 årene, og er enormt takknemlig for det. Uten dere hadde jeg sikkert ikke vært like motivert til å satse på musikken. Det er vanskelig å velge bare én, men en spesiell kommentar jeg fikk, var kommentaren fra Mari Norddahl på låten min «Memories of a Dimension»:

«Denne songen har ei god oppbygging og både ein behageleg beat og vokal som dreg lyttaren inn. Bruken av ekko og overlegg skaper ei kjensle av tankar ein ikkje heilt får tak i, som i tida mellom søvn og vaken tilstand. Der glir fantasi og minne saman, og ein blir usikker på kva som er tanke og kva som er draum. Eit godt stykke arbeid, det improviserte er ofte det beste!»

Hun oppsummerer musikken så bra her!

Hvilke planer og ambisjoner har du for musikken din?

Akkurat nå er jeg i en fase der jeg vil finne ut hva jeg vil gjøre med musikken min, og jeg har begynt å planlegge hvordan jeg skal få til en karriere innenfor musikk. Det er ofte at jeg er usikker og tenker at det hadde vært enklere å ha en vanlig jobb, men med autisme og mentale helseproblemer, har jeg opplevd vanskeligheter med å holde meg til en jobb.

Selv om det er vanskelig å ha egen bedrift innenfor musikkbransjen, er det mye frihet som kommer med det, og da føler jeg også at jeg ikke kaster bort mitt potensial. Det er en av mine motivasjoner for å satse på musikk som karriere.

En annen drøm jeg har hatt lenge, er å skape musikkvideoer til sangene mine. Å spille live er noe jeg vil prøve igjen også, for jeg gjorde det en liten stund i Australia, men sluttet. I fremtiden vil jeg også kanskje gjøre en liten turné når det blir mulig!

Jeg må bare komme i gang med et system og ferdiggjøre alle mine uferdige prosjekter som venter på meg. Jeg må også bestemme meg for om jeg vil bo i Australia eller flytte tilbake til Norge. Vurderer det veldig sterkt.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Ofte mister jeg selvtillit og føler lite motivasjon for å bli ferdig med og slippe sangene mine. Å sammenlikne meg selv med andre og føle meg usynlig, er en vane jeg også har. Da har det vært til stor hjelp å legge ut noe på Trafo, der jeg vet at jeg vil få tilbakemelding og oppmuntring, og mest av alt en følelse av å ikke være helt alene i dette.

Det har vært så fint å bli kjent med både mentorer, andre musikere og kunstnere. Jeg fikk også en mentorveiledningstime gjennom Trafo, og det var skikkelig hjelpsomt og hyggelig.

Trafo er en fantastisk norsk side for alle typer kunstnere som vil ha veiledning, oppmuntring og fellesskap. Tusen takk for alle disse årene og tusen takk for intervjuet!

Du kan følge Melissa videre på profilsiden, hjemmesiden og Instagram-siden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.