Hiwar Nheli takker for seg som Gjestementor i august

Publisert 31. august 2026

Sist oppdatert 1. september 2026

News article image

Ikke bli én av de som sier “jeg pleide å…” Gjestementor i august, Hiwar Nheli, synes det er det tristeste han hører når noen har sluttet å uttrykke seg kunstnerisk. Les hvilke tanker han sitter igjen med etter en måned på Trafo!

En mentor, for meg, er ikke bare en som kan lære teknikk eller tilby innsikt i et tema, men en som kan ruste andre opp til å møte de samme utfordringene de en gang gjorde, og takle dem med mot og med et hode holdt høyt. For meg er det få utfordringer som er verre for en kunstner enn motivasjonssvikt og mangel på skaperlyst. Det er nettopp dette jeg har fokusert mest på i min tid her, og det jeg bruker mesteparten av min tid på ellers i min hverdag som lærer.

En av de tristeste utsagnene jeg hører som voksen er «Jeg pleide å tegne», «jeg pleide å skrive», «jeg pleide å …». Det er noe jeg har bevist strevet med å motvirke som lærer og som mentor. Jeg vil leve i en verden hvor alle har evnen til å uttrykke seg kunstnerisk. Jeg håper min tid her har minnet dere på hvor rå dere er, og hvor viktig det er at dere fortsetter å uttrykke dere selv og dele det dere har på hjertet med oss andre. Enten det er i form av bilde, video, tekst eller lyd. Aldri gi opp kunsten!

I forkant av mitt opphold forventet jeg å bli litt bedre kjent med hva som blir laget av unge kunstnere i dag, og det føler jeg at jeg har blitt, og mer! Jeg har sett enormt talent, dedikasjon, ambisjon, skjønnhet og en stå-på-vilje som har inspirert meg så innmari. Jeg har opplevd å bli rørt til tårer, jeg har ledd ut høyt, myst over detaljer og gravd rundt i sinnet for å tolke og analysere alt det flotte dere har laget.

Jeg er takknemlig for å ha blitt så inspirert av dere; dere har gjort meg veldig lykkelig over å lære at det finnes så mange flotte unge kunstnere i Norge. Dere har gitt meg enda mer livsglede, håp og optimisme for fremtiden, og det er noe jeg er kjempeglad for å kunne ta med meg videre. Tusen takk til alle dere flotte unge kunstnere som gjorde hverdagen min så mye mer interessant og gledelig!

Jeg vil også nevne noen av de verkene som har særlig engasjert meg og gitt meg mye å tenke på:

Alma Edit Hauges MANGE Dyr syns jeg var et enormt generøst og gledelig bidrag. Den dedikasjonen til mestring og samtidig enorme talent i både stil, teknikk og kreativitet er noe som jeg ofte har tenkt tilbake til.

Celina Xu Nilssens Gamle tradisjon, Nye spørsmål er noe som virkelig rørte meg. Selv om jeg er 31, har jeg sjelen til en gammel fjert, og å se at det finnes ungdom som vil bevare norske tradisjoner var enormt vakkert. I tillegg til at selve verket var vanvittig vakkert, kreativt og sjarmerende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hanna Dvergesdals Sakte og sviende er en dikt jeg liker veldig godt, det var som om å oppleve en filmregissør sine bilder i tekstform. Jeg har enda bildene i hodet, men også følelsene og assosiasjonene teksten vekket i meg. Jeg satt også veldig stor pris på å få se malerier!

 

Paul R. Teigens Elvis Presley Festivalen er noe som brakte meg veldig mye glede! Å se en så ung, dedikert og talentfull kunstner stå på scenen med det motet og den energien ga meg et lite flash-forward til en fremtid med flotte musikere i Norge. 

Hiwar Nheli

 

Bannerbilde: "Viktoriahelgen" av Hiwar Nheli