my first memory is a lie, or a dream, or the most unlikely alternative; real. a vague recollection of unripen apples still hanging from a tree in front of me, and the sun: remarkably cold, causing our breaths to damp lightly and vanish into air. me, in a push chair ...

my knowledge is melting alongside the poles and I’m afraid to unravel what lies beneath the brain, the ice, the human; stones, earth, oblivion.

kroppen min knekker forvitres lagd av nedbrytbare materialer når jeg går en fot foran den andre hoftene slår knute om en vanlig hverdag leddene verker, gnisser mot muskler og det føles som jeg faller når jeg står helt stille hodet tungt hardt dunkende pipelyd i ørene pulsen i panna som ...