i. sætres aktivitet
Æ går i måneskinn, vækk fra folkan. Nærmere en hæst, som skal stå hær en plass. Æ har hørt han vrinske fra tid til anna, hørt han gjønnom taket av bladværk over klosterplassen, men akkurat no høre æ bare fjærn latter. Æ går barfot med gnagsåran mine, længer og længer ...

Ka kan æ si? Nån gang treng en tekst, eller heller et lydopptak, over et halvt år på å modne og bli til nåkka. Tydeligvis.

Som André sa: Nydelig! Så mange flotte teksturer, jeg kan nesten kjenne hesten mot kroppen.
etter lesvos har jeg ikke lenger sett meininga med orda. har ikke lenger sett meininga i å pirke med ord, pirke på setninger, for at de skal bli estetikk. det vil ikke gjøre noe forskjell. for dyra. for flassete løskatter. for tynne og haltende, fastbunda og apatiske, hester. de får ...

hjertelig takk, andré!