jeg prøver å puste og jeg spinner kokong rundt meg selv til lyden av verden som våkner for du viskes sakte bort og jeg kan ikke stoppe det jeg prøver, men celler dupliseres og dør og kroppen fornyes konstant og hvert syvende år er alt skifta ut og da er ...

du er sær sier samfunnet (igjen og igjen) smiler og ruller fort i nedoverbakke pust sier ordene (igjen og igjen) pakker meg inn i stjerner og vann