jeg er bare vinden som rører ved gardinene og får dem til å fly, jeg er bare pusten som stryker deg over kinnet du er så fløyel, øya dine er en lillaformet lagune som jeg synker inn i, flyter som nicolas cage sine ømme pupiller og jeg vil fortelle deg ...

i det siste har puten min begynt å lukte nostalgi: gress som klatrer oppover et gjerde, rødmalte vegger, et smil fra lenge siden - alt jeg har er ord gjendiktet fra forstyrrede sinn, fra triste månejenter fylt med kratere der hvor hjertet ligger - hvor er alle guttene som kan ...