fra en annen av hennes lyse skuldre. ved ansikt, huler og nakken hennes. slår hun opp ild. som det løp fra håret innfattet i bygninger og ansikt som ikke beveger på seg gjemte hun øynene i hendene hans – ved bildets vilje deler elva de som ligger stille nok.

Morten hastet avgårde. Han prøvde å løpe, men han hadde ingen ben. Harald prøvde å holde tritt med Morten. «Dæven Morten, hvordan er du så rask til bens når du ikke har noen ben!?» utbrøt Harald. Morten ristet på hodet. Harald så ned, trakk pusten dypt og sa «Du, jeg ...